Nok en gang ble det trening på jordet hjemme. Jeg la ut dummyer på to forskjellige steder før vi gikk nesten hele jordet rundt mens vi trena fot, sitt og innkalling. Både Ida og Emma begynner å bli flinke til bare å komme når jeg roper deres navn. Ida har litt problemer om Emma blir ropt inn og må springe forbi Ida på vei til meg - men om begge sitter på samme sted når jeg roper går det som oftest mye bedre. Emma fikk hente en hel del dummyer mens Ida bare fikk hente noen få, og det først etter at Emma hadde vært i området – alt for at Ida skulle lykkes. Tror vi var ute i halvannen time så det ble mest passivitet på Ida. Men hun fikk også noen lange linjetag hvor hun løste de fleste av dem veldig fint. I tillegg ble det et par ut-dirigeringer fra sitt til samme sted som hun hadde henta dummy på linjetag og det fungerte utmerket i dag.
Det supergledelige i dag var faktisk Emma, ja altså, dette skal jo liksom være Idas treningsdagbok men jeg kan ikke la være å nevne at Emma faktisk hørte på meg på et par dirigeringer i dag, kryss i taket og gjett om det kjentes godt. Blåse stopp og peke høyre og hunden går høyre – en helt fantastisk opplevelse jeg tror jeg ALDRI har opplevd med frøken fres tidligere! Vi har kjørt ”Gunilla Wedeen metoden” i rundt tre uker og det ser virkelig ut til at den har en viss effekt på frøken fres. Ikke at hun klarer å holde seg i skinnet hele tiden eller holde tyst for den saks skyld når det er tøyposer i nærheten, men det er små, små detaljer i hverdagen som gjør at jeg øyner et ørlite håp i det fjerne for frøken fres. Kanskje ikke akkurat premiering i AK på jaktprøver, men en bedre hverdag med en hund som har tro på at jeg er til å stole på og er der for å hjelpe henne….
På kvelden var vi en tur på Retrieverklubben der både Ida og Emma fikk sin lille porsjon med ”å oppføre” seg trening.
Det supergledelige i dag var faktisk Emma, ja altså, dette skal jo liksom være Idas treningsdagbok men jeg kan ikke la være å nevne at Emma faktisk hørte på meg på et par dirigeringer i dag, kryss i taket og gjett om det kjentes godt. Blåse stopp og peke høyre og hunden går høyre – en helt fantastisk opplevelse jeg tror jeg ALDRI har opplevd med frøken fres tidligere! Vi har kjørt ”Gunilla Wedeen metoden” i rundt tre uker og det ser virkelig ut til at den har en viss effekt på frøken fres. Ikke at hun klarer å holde seg i skinnet hele tiden eller holde tyst for den saks skyld når det er tøyposer i nærheten, men det er små, små detaljer i hverdagen som gjør at jeg øyner et ørlite håp i det fjerne for frøken fres. Kanskje ikke akkurat premiering i AK på jaktprøver, men en bedre hverdag med en hund som har tro på at jeg er til å stole på og er der for å hjelpe henne….
På kvelden var vi en tur på Retrieverklubben der både Ida og Emma fikk sin lille porsjon med ”å oppføre” seg trening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar