Klok av skade – eller bare så lat at jeg ikke orka å ha med villdyret? Uansett, bare Ida med ut for å trene apporteringer i dag! Jeg la ut to dummyer på to forskjellige steder på den andre siden av steingjerdet (det ene stedet var det samme som i går) før vi gikk ut på jordet. Sånn rundt 30 meter ute på jordet forsøkte jeg å sende henne på de dummyene vi la ut først. Da skjena hun av gårde på vei til de sist utlagte og jeg måtte kalle henne inn. Hun kom som en prosjektil på fløytesignalet og vi gikk nærmere før jeg sendte henne igjen. Da gikk hun rett! Det samme skjedde da jeg forsøkte å sende på de sist utlagte, da skjena hun mot de først utlagte (og der hun hadde vært tidligere) og jeg måtte kalle henne inn, gå litt nærmere og sende på nytt. Dumt?
Lenger nede på jordet benytta jeg meg av den samme lille samlingen av høy vegetasjon som vi gjorde i går. Jeg kasta ut fem dummyer mens hun satt og så på, så gikk vi til rundt 50 meter og hun fikk hente en. Så gikk jeg alene noen meter i fra og sendte henne på utsignal og hun vendte fint den veien jeg hadde tenkt og henta nok en dummy. Så forflytta vi oss noen meter i mellom hver dummy helt til vi var oppe i rundt 100 meter og hun hadde henta alle fem. Det fungerte ganske fint, og jeg oppdaga at det sikkert ikke er avstandssperre Ida har. Men, hun slår nemlig på plassene der jeg har stått og sendt og tatt i mot – der har det jo også ligget dummyer på bakken som jeg ikke kan holde på når jeg sender og tar i mot! Egentlig en bra egenskap?
Vel ute på ca 100 meter og med alle dummyene hentet lot jeg henne sitte igjen mens jeg gikk tilbake og slengte ut noen dummyer til på samme sted. Denne gangen starta jeg med å sende henne fra rundt 100 meter og mens hun var på vei ut forflytta jeg meg til rundt 125 meter. Begge gikk kjempefint og vi avslutta de lange linjetaga for i dag.
Til slutt ble det et utsignal, satte igjen en dummy med gamle tørre måkevinger på (svært så synlig på lang avstand) og gikk i fra med Ida fot. Blåste stoppsignal og hun satte seg mens jeg forflytta meg noen meter i fra henne. Hun vendte rett vei og gikk fint ut og vi ga oss for i dag! Innkomstene begynner å bli mye mer behagelige, hun leverer og er fortsatt samlet og konsentrert!En fin treningsøkt og Ida skal få sove resten av dagen, vi har nemlig vært ute og padla tidligere på dagen også.
Lenger nede på jordet benytta jeg meg av den samme lille samlingen av høy vegetasjon som vi gjorde i går. Jeg kasta ut fem dummyer mens hun satt og så på, så gikk vi til rundt 50 meter og hun fikk hente en. Så gikk jeg alene noen meter i fra og sendte henne på utsignal og hun vendte fint den veien jeg hadde tenkt og henta nok en dummy. Så forflytta vi oss noen meter i mellom hver dummy helt til vi var oppe i rundt 100 meter og hun hadde henta alle fem. Det fungerte ganske fint, og jeg oppdaga at det sikkert ikke er avstandssperre Ida har. Men, hun slår nemlig på plassene der jeg har stått og sendt og tatt i mot – der har det jo også ligget dummyer på bakken som jeg ikke kan holde på når jeg sender og tar i mot! Egentlig en bra egenskap?
Vel ute på ca 100 meter og med alle dummyene hentet lot jeg henne sitte igjen mens jeg gikk tilbake og slengte ut noen dummyer til på samme sted. Denne gangen starta jeg med å sende henne fra rundt 100 meter og mens hun var på vei ut forflytta jeg meg til rundt 125 meter. Begge gikk kjempefint og vi avslutta de lange linjetaga for i dag.
Til slutt ble det et utsignal, satte igjen en dummy med gamle tørre måkevinger på (svært så synlig på lang avstand) og gikk i fra med Ida fot. Blåste stoppsignal og hun satte seg mens jeg forflytta meg noen meter i fra henne. Hun vendte rett vei og gikk fint ut og vi ga oss for i dag! Innkomstene begynner å bli mye mer behagelige, hun leverer og er fortsatt samlet og konsentrert!En fin treningsøkt og Ida skal få sove resten av dagen, vi har nemlig vært ute og padla tidligere på dagen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar