Conover's Arraks Ida og Visterwood Ynni Du

Østfoldvinter...

2011-12-13T08:14:00.003+01:00

...er ikke sånn vinter vi hadde i fjor!
Kulde, regn, is, sludd, mildvær, vind, litt mer sludd, snø og kulde og så mildvær igjen, ja det er Østfoldvinter det - og sånn har vi det nå om dagen. Slitsomt men variert :-)

Lørdag var det fiiiint vær, men bare holke og veldig skarpt føre for hundepoter - alikevel måtte jeg ut og trene litt på jordet med de to lakrisfrøknene. Først ut med Ynni, fot, masse fot mens vi la igjen noen dummyer her og der til Ida. Ynni fikk et par lange linjer og et par linjer "gjennom" traktoregg og noen gamle høyballer - artig!

Ida fikk høyre/venstre trening på blinde dummyer med forstyrrelser. Ida syntes det er ganske så vanskelig når jeg kaster en bak og en til venstre - så skal hun gå til høyre, men på lørdag gikk det så mye bedre. Trening hjelper :-)

Noen mandager nå i vinter har vi jaktlydighet på Stikkaåsen, det er både mørkt og kaldt og vått og glatt, og da er det ennå viktigere å få litt hjelp med løsta så man kommer seg ut på sånne kvelder også. Og tenke seg til, når man først kommer seg ut er det jo helt supert!! To kvelder har vi foreløpig trena, fot, sitt og bli, gå på linje, innkalling og litt apportering - superfint for en liten hund som skal lære seg alle grunnferdigheter nå i vinter.

Kan det kalles kenneltreff...

2011-11-26T19:33:00.001+01:00

...når 75% av valpene møter opp? Uansett, Sef, Cari og Ynni har hatt treningssamling i dag :-)

De har gått spor, apportert lik, pirka på lydighetsøvelser og gått tur - og de er såååå fiiiine!!

Sef

Cari

Ynni

Cari

Unghundtrening

2011-11-24T08:12:00.001+01:00

Ynni og jeg var på unghundtrening i helga som var - fire unge jyplinger fra i alderen 7 til 9 måneder, herlige små vesen som var så utrolig dyktige! Det er helt suverent å kunne trene de små "i settingen", men med så lite trøkk at det ikke går i snurr oppe i hodet på dem. Dette skal vi forhåpentligvis gjøre mer av i løpet av vinteren!

Boy

2011-11-22T10:17:00.001+01:00

Meadowlark Ballyboy

Ynni

2011-11-21T21:27:00.001+01:00

Visterwood Ynni Du

8 måneder!

2011-11-16T20:00:00.000+01:00

Dagen ble feiret med å prøve å lære lille hunden forangående i lunsjen - vanskelig!

Etter jobb ble det tøyposer. I går hadde jeg planer om å teste ut hvor langt lille hunden kunne springe på et linjetag - men det ble litt vanskelig i går siden jeg var så "smart" å velge et sted der hun måtte gjennom litt kratt og over en bred sti før hun skulle tvers over "hele" jordet for å hente tøyposen. Jada, jeg starta med å sende fra den andre siden av krattet så hun bare skulle forsere jordet - det gikk jo bra. Men da jeg flytta meg til den andre siden av krattet og stien var hun helt overbevist om at det lå tøyposer i krattet. Liten hjerne var min konklusjon der jeg rusla litt slukøra hjem. Men i dag, i dag er frøken 8 måneder og da var det noe helt annet ;-) I dag starta vi med å legge igjen et par dummyer på en ny plass og sendte bare direkte, ingen terrengskifter eller noe "humbugg", bare rett fram ute på et åpent jordet, lett!! Avstanden, tja, drøye 100 meter, la på noen meter til da jeg sendte for andre gang og det gikk også helt fint! Så flytta vi oss til gårsdagens sted - ja, litt utfordringer må man jo ha! Starta med å gå hele strekka fram, legge dummyer og så tilbake over jordet, gjennom krattet og over stien. UT - og det gikk strålende! Så flytta vi oss noen meter lengre, Ida fikk hente en og Ynni en til, herlig! Men jeg har fortsatt ikke funnet Ynnis avstandsgrense ennå, kankje like bra :-)

Det blir jo litt brukslydighet om dagen også, lunsjen benyttes fortsatt flittig! Tror vi så smått har begynt på de aller fleste lydighetsøvelsene - med unntak av fremadsending da....

Spor gjør vi også bitte litt av, ja for i bruksen må man jo ha med sporet, eller evt. rundeirng, men det er helt uaktuellt så lenge jeg trener litt rundering med Emma. Sporet er akkurat nå en stor utfordring kjenner jeg! Vanskelig å forklare, men jeg er ikke fornøyd - det kan vel kort sammenfattes med "ingen pinner, abolutt ingen og veldig vimsete sporadferd", skrekk og gru, jeg har jo en sånn fra før av :-)

Bildene er akkurat en måned gamle...

Mine herlige små svarte!

2011-11-14T07:52:00.001+01:00

Avdelingens WorkingTest, finale i jaktcupen - årets høydepunkt i avdelingen! Jeg starta Ida i Vinnerklassen. Det gikk flott på tre poster og ganske så bra på en, men vi gjorde oss litt bort både Ida og jeg på post 4, det var utslagsgivende - vi ble nemlig slått med ett fattig poeng av en GYLDENPELS :-)

Idas serie var 20, 20, 20, 14, 17 og 91 poeng av 100.

WT-vinnere i Vinnerklassen (foto S.Winsevik)

Ida har også delvis vært med i jaktcupen i år, hun har jo missa et par poster på grunn av barselpermisjon, men endte alikevel som nummer to i cupen.

Cup-vinner Sol med Ida som nr. 2 og Fie nr. 3 (foto S.Winsevik)

I klubbmesterskapet er det tre av postene i jaktcupen og fire av postene på WT'en som er tellenden og der hadde vi nok antall starter i cupen og det holdt til KLUBBMESTER-tittel også i år!

Klubbmestere i Blåbær, Elite og Åpen (foto S.Winsevik)

Jeg starta også den lille kjempebabyen på avdelingens WT på lørdag, i Blåbærklassen :-)
Hun er så sansa og behagelig å ha med seg, jobber fin-fint og har nydelige og behagelige avleveringer.

Jeg har med vilje latt henne knalle på det mest og her lå hun akkurat på grensen på alle markeringene, tror jeg skal la henne få ligge "litt på grenesen" en liten stund til - hun har nemlig et fantastisk flott fokus og det vil jeg beholde! Fot går helt fint på åpen mark, men hun velger gjerne å gå rundt når det blir litt tett eller står trær i veien - dette skal vi ta tak i med en gang!

Ynni endte med 20, 19, 18, 17, 20 og 94 poeng av 100 og Vinner av Blåbærklassen.

WT-vinnere i Blårbærklassen (foto S.Winsevik)

Ynni klar for post 2 (foto AK.Olsen)

Full kontroll på markeringen (foto AK.Olsen)

Vakker avlevering :-) (foto AK.Olsen)

Marianne og Cari starta også på WorkingTesten og gjorde en fin-fin jobb. Marianne har trøbla litt med at den lille frøkna har sluppet tøyposene framfor Marianne, men nå satt avleveringene og det var bare helt fantastisk morsomt å følge dem rundt!! Det ble en knalling på en post som medførte en null, men ellers var det veldig mye bra på den lille frøkna også :-)

Cari på vei inn med dummy (foto AK.Olsen)

Æsj, jeg vet det er småkvalmt, men...

2011-11-02T13:24:00.000+01:00

...min lille kjempebaby er bare helt fantastisk!

Jeg vet jo at jeg har verdens fineste hund, men tenk at det går så mange andre mennesker rundt og tror de har verdens fineste hund også - stakkars, de vet jo ikke bedre...

Nå har jo Ynni og jeg starta opp med denne brukslydigheta - eller i alle fall prøver jeg å legge grunnlaget sånn at det skal bli brukslydighet en gang i framtiden. Og denne gangen skal jeg prøve å være litt nøye i innlæringen og ikke drive med sånn "full fart" innlæring som jeg gjorde bare noen uker før jeg skulle starte lydighetscup med Ida. Det blir jo ikke bra, og det er så utrolig mye vankeligere å prøve å rette på noe i ettertid enn å prøve å lære det inn rett fra starten av. Heldigvis er Ida lykkelig uvitende om at alt hun gjør som minner om lydighet er veldig slurvete - hun nyter sine tilmålte minutter i ridehuset på tirsdagene uansett :-)

Men altså, Ynni, hun får ikke slurve - og er sikkert lykkelig uvitende om det!

Akkurat nå er det nedligg fra stå og opptak av treapport som utgjør pirk og pet på høyt nivå. Hun legger seg selvfølgelig ikke akkurat sånn jeg vil at hun skal legge seg, og høyrelabben er gjerne en sving innom apporten før opptak.

Halsen som vi begynte på forrige uke har jeg tro på, det ser til og med ut til at hun skal kunne komme til å klare å ha rumpa i bakken etter hvert :-). Og hoppet, juhu, forrige uke testa vi hopp for første gang i ridehuset (bare tilbakehopp altså), og i går kunne jeg sette henne og si hopp og dermed kom hun "svevende" over det lave hinderet, herlig!

Og nå er det vel bare å ta fatt på fremadsendinga eller :-)))

På jaktfronten da? Ja, jo, vi gjør ikke så mye av det om dagen - det er jo så mørkt når jeg kommer hjem fra jobb at det er til å bli helt deppa av. Men noen få apporteringer en gang i blant blir det. I helga fikk vi prøve oss på et par markeringer med fremmed kaster og gjennom en liten rad med avblomstra solsikker. Spennende! Ellers hadde jeg en superopplevelse da jeg blåste stopp på nærmere 50 meter en kveld og rumpa gikk i bakken! Men å holde seg i et lite område og søke på så lang avstand fra Hansen var ikke så lett! Men utholdende var hun i alle fall ;-) Fint, da vet jeg hvor jeg skal legge kruttet framover :-)

I helga fikk Ida være med på en liten og veldig, veldig fin jakt. En helt annen opplevelse enn da vi gjorde vårt tapre forsøk på praktisk. Dette var herlig og behagelig og en super opplevelse for både meg og Ida - takk, takk til Marie og Reine for en flott helg og ikke minst fantastisk mat!!

Til helga er det sporstevne i Sarpsborg, det betyr sporlegging for meg på lørdag og start med Emma på søndag - ingen jakttrening altså :-( Og neste helg er det jo avslutning på jaktcupen, da blir det WT med fem poster og jeg tror jammen i meg at jeg skal prøve å starte lille Ynni også :-)

Ja hva skal man si?

2011-10-24T14:22:00.002+02:00

Jeg hadde ingen som helst planer om å gjøre brukshund av lille valpen min - og det er det jammen ikke sikkert at det blir heller! Men altså, jeg har "meldt" meg på ridehustrening en kveld i uka i vinter - fin-fin miljøtrening for lille frøken fryd, men jeg må jo ha noe å trene på! Jada, fot, fot, fot samt sitt og bli skal vi nok få tid til - men det blir jo bitte-litt kjedelig i lengden!

Så, altså, nå har jeg starta opp med noen av brukslydighetsøvelsene med den lille. Og hun er jo så utrolig herlig - jeg bare digger den hunden! Men altså, stressnivået er høyere, eller rett og slett høyt under innlæring av en del av lydighetsøvelsene. Derfor kjennes det som om det settes enormt store krav til meg for å klare å holde på roen og konsentrasjoen som denne lille store skapningen har. For anlegg til stor fart og mye spenning har hun også!

Apportene forrige uke, bare ta dem fra hånda mi og holde, gikk fint med både treapport og metall. Syntes selv jeg begynner å få til fine avleveringer av dummyer - sittende i front. Men hallo, det er jo minst en halvmeter framfor meg... Hvordan jeg skal gjøre med avleveringer av apporter i lydigheta har jeg ennå ikke bestemt meg for. Liker absolutt ikke tungapport med avlevering i front - har ennå ikke sett en eneste hund som får det pent til! Og ulempen med avleveringer i front er jo den ekstra muligheten for trekk i inngangen etterpå. Tenke, tenke, tenke!

I dag var det klart for første forsøk på hals - jada, jada, "lære jakthunden å gi lyd", smart - ikke sant? Men altså, glem det, jeg tar sjansen og prøver! Det tok meg minst 10 minutter å få fram en bitte liten lyd i frøkna og 20 minutter før hun kom med et aldri så lite bjeff. Om hun noen gang kommer til å klare å sitte helt stille og halse samtidig blir jo spennende!

Så er det vel bare å finne fram regelverket og finne ut hvilke øvelser som er med i de lavere klassene, for man må jo uheldigvis igjennom dem før man kan starte i A ;-)

Jakthunden Ynni da? Åååå, hun er så fiiiiin!

Har hatt henne med og lagt ut dummyer på ett og samme sted hjemme noen ganger og så sendt på linje/dirigering og økt avstanden etter hvert. Her om dagen la jeg ut dummyer på samme sted uten at hun så det - sendte altså på en "blind" til et kjent område. Lykke, lille langbein fresa ut helt overbevist om at det lå noe der! I går prøvde jeg med en "bakover" sending og jammen i meg gikk ikke lille på det også. Tillit, tillit, tillit - det er det vi bygger nå, og det er så herlig! Jeg nyter virkelig å trene med henne - hun er så konsentrert og behagelig at det er en fryd!

Nå har jeg blandede følelser for vinteren vi har i vente - herlighet som jeg skulle ønske jeg kunne trene henne med jevne mellomrom i hele vinter. Men det vil jo si at det ikke blir skiføre....

Og lille Ida fres da? Jo, ja, vel, det er blitt litt for lite trening på henne dette året! Og høsten er gått med til konkurranser for Emma og prøver for Ida. Ingen god kombinasjon, for dirigeringer og søksignal er ferskvare, det MÅ trenes basic med jevne mellomrom! Frøken fres er blitt litt ulydig, ja, det er helt sant, litt ulydig faktisk :-) Den siste uka har vi derimot fått til to veldig fine treninger bare Ida og jeg - og det er jeg som har hatt kontrollen. Bra for Ida og godt for meg ;-)

Brødrene Tar og Red som valper

2011-10-20T09:41:00.000+02:00

Tar som valp, til venstre - Ynni er så lik at det er helt skremmende :-) Og nå vet jeg hvor denne spesielle øremuskelen kommer fra (Ida har ikke sånn), og den er helt fantastisk herlig!

Og her er Tars bror Red som 6mnd gammel - det kunne like gjeren vært Ynni!

Ikke mer enn tre uker siden...

2011-09-22T13:19:00.002+02:00

...forrige oppdatering - syntes det er ganske så bra jeg!
Altså, siden sist har Ida og jeg vært med på litt av hvert igjen! Første helga i september var det som vanlig klart for "retrieverNM". Alltid like hyggelig den helga, bare så synd at premieutdelinga ble amputert på grunn av danskenes ferjetider!!! Men altså, lørdag var det innledende runder med tre poster, en enkel markering og to doble på linje. Vi "bestod" og kom oss videre til ettermiddagens tre poster. Her ble "strikken" strammere! En kort dobbelmarkering i skogen, burde være lett som en plett, men her var det mange som missa en hel del poeng, også vi. Jeg så bare fiseringen på Ida forsvinne over haugen liksom... Så var det to dirigeringsposter, den ene med et forstyrrende kast og skudd. Vi klarte oss vel sånn passe greit syntes jeg - og jeg kan love at overraskelsen var stor da vi kom med til semifinale som siste hund. Wow, kult!!! Første post i semifinalen var en walk-up med seks hunder. Ida fikk inn sin markering, en fasan, om enn litt omstendelig. Så var det dirigering og det gikk ganske så bra syntes jeg. En stor kanin (litt stor i alle fall ;-) som om antakelig ble litt lei å bære den lange veien for lille Ida. Hun la den ned - forhåpentligvis for å bytte tak. Kari ble utålmodig og blåste innkalling - og lille lydige Ida kom som ei kule - uten kanin. Takk for i dag liksom! Ja, ja, jeg er veldig fornøyd med min lille sorte perle, hun er super, og at hun ikke klarer å bære kanin får jeg ta på egen kappe. Når trena vi vilt sist? Humtidum, ja, jeg vet, men jeg hadde jo ingen som helst forhåpninger om å komme med til finalen denne gangen heller :-) Vi endte på en 13. plass - og det æ'kke dårlig i det selskapet!!

Helgen etter var det klart for årets Østfold-prøve. Ida og jeg starta i første par sammen med en søt liten flat-hanne. Litt fot, en forstyrrelse og så et feltsøk i skogsterreng. Først skulle makkeren hente tre, så var det Idas tur til å hente tre. Til slutt fikk vi sende annenhver gang og hente tre til hver. Ca. 18 minutter brukte vi på de 12. Det gikk ganske så lett syntes jeg, og det herlige er jo at Ida springer den veien jeg "peker" og dermed har jeg selv en viss oversikt over hvor hun har vært og kan "hjelpe" henne ved å sende litt smart. Så gikk vi videre til en kort dobbel markering og en dirigering, så en enkel markering og til slutt en dirigering igjen. Ida løste oppgavene helt greit. Sleit litt med markeringene men jeg lot henne jobbe og hun tok seg greit inn. Vi ble belønnet med en 1. premie - den tredje i rekken :-)

Dagen etter var det på'n igjen! Skikkelig dårlig vær med mengder av regn og jeg kjente hodepinen var på vei. Vi fikk igjen gå i første par (for å kunne hjelpe til resten av dagen) og denne dagen sammen med Rønnaug og Sofi. Vi starta nok en gang med litt fot, et skudd og en forstyrrelse. Så var det klart for en dobbel markering. På den første så jeg bare løvet som drøssa av ei bjørk langt der inne i skogen, markering nr. 2 hadde jeg ingen aning om hvor ramla... Ida spikra den første, wow!! Hun dro ut til samme sted og søkte og søkte etter markering nr. 2 men fant den ikke - siden jeg ikke hadde noen som helst aning om hvor den landa var jo ikke akkurat jeg til noen hjelp heller! Vi missa den! Fikk høre at den lå på linje med den første, men lenger ut - utrolig kjedelig å være første ekvipasje og ikke vite... Vi fortsatte videre til en dirigering, denne løste Ida helt greit. Så var det ut på "myra" - om jeg ikke husker helt feil ble det skutt litt i skogen langs med vannkanten og til slutt et par markeringer på vann. Ida fikk hente markering på vann først - og der kom nullen! Hun dro fint ut på vannet uten å ta landveien og plukka dummy - så svømte hun til den neste og, ja, om hun bytta eller ikke er jeg ikke sikker på, men det plaska i alle fall rundt kjeften på henne da hun kom fram til den andre. Aj, aj, aj, dette har jeg ikke trent på :-) Nullen var altså et faktum - fort gjort gett! Prøven fortsatte med søk langs vannkanten og inn i skogen og etter at vi begge hadde henta inn et par stykker ble det skutt og kasta på vann igjen. Denne gangen var det Sofi som fikk hente først og mens hun var på vei inn skulle Ida ut og hente den andre. Jeg så at hun nølte og helst ville slippe å svømme rett mot Sofi, men hun gikk nå ut selv om det ble en litt omstendelig vei ut. Litt mer søk før det hele var over. En skikkelig kul prøve denne dagen, og det er bare å ta av seg hatten for Rønnaug og Sofi - fytti så gode de var, det ble selvfølgelig en 1. premie og deres tredje. Grattis!!

Forrige helg var det Nordisk for Emma og det er jo ikke blitt mye trening på frøken Ida, til helga er det Vestfold-prøva på lørdag og sporstevne på Emma på søndag - og sånn går nå dagene, ukene og helgene...

Det er kult med valp!

2011-09-01T12:40:00.000+02:00

Jada, jeg vet at jeg burde oppdatere oftere, men det går i 120 og vel så det om dagen og jeg har rett og slett alt for dårlig tid til å oppdatere - ja så er det ikke akkurat det jeg har mest lyst til heller.

Planen var å prioritere Ida denne høsten, det satt jo frøken gyldenpels en liten stopper for. Ved å vinne NM var hun automatisk kvalifisert til Nordisk som går i Örebro midt i September. Jeg måtte melde Ida av Oslo-prøva og nå skal jeg altså rekke over både trim og trening på begge to om ettermiddagene - i tillegg til at det er valpekurs på mandager og runderingstrening på torsdager. Jadda, jeg har nok å gjøre!

Ida og jeg var på praktisk jakt forrige onsdag, det gikk ikke så bra sånn rent resultatmessig - vi fikk ikke godkjent. Vi satt i skjul mens det ble skutt og da vi skulle begynne ettersøket sleit jeg litt med å få henne ut i et område på den andre siden av vannet. Hun kom seg jo ut dit opp til flere ganger, men da hun ikke fant noe returnerte hun og var hun litt tung å få ut gang på gang på gang. Etter nærmere to timer uten å finne noe som helst (vi fikk inn pippipene ganske så raskt) var jeg glad vi fikk reise hjem :-)

Søndag var vi på en vanlig B-prøve og jeg var litt skeptisk siden jeg bare hadde rukket å trene ei bitte lita økt i mellom - men heldigvis ingen grunn til bekymring. Ida var sitt vanlige jeg og gikk ganske så bra igjennom hele prøva. Det ble en 1. premie og dagens beste EK.

Ynni har blitt en stor slamp, lang tynn ting med et snyteskaft som minner mer om en flatt enn en labrador - men skit-samme, hun er fin inni :-)
Jeg har brukt lunsjene på jobben til trening med henne, fot, sitt, innkalling og finsøk. Til slutt gikk jeg litt tom for treningsideer - tenk at jeg hadde glemt at jeg skulle gjøre en hel masse dirigeringstrening med matskåler. Men takk og lov for Fjasboka :-) I går og i dag har vi vært ute og kjørt UT (bakover) både med høyre og venstre vending, litt vanskelig i går, lett som en plett i dag sa Ynni! Da måtte jo selvfølgelig Hansen legge på en stopp etter første matskål og sende videre UT i dag. Gikk ganske så bra det også :-)
Fytti så herlig det er med valp! Nå ligger den lange tynne tingen under bordet og sover sin dypeste søvn og har helt sikkert fått alt hun behøver av mentaltrening for i dag. Lykke!

Mesterskapshelga er neste post på programmet for Ida - ingen store forhåpninger for den helgen, men jeg gleder meg virkelig til to dager med nesten hele RetrieverNorge samlet i Vestfold!!

Endelig alenetrening!

2011-07-03T20:08:00.008+02:00

Oppdateringer er jeg dårlig på, det vet jeg - men jeg kan ikke love verken bot eller bedring...

Ynni er, tja, noe sånt som tre og en halv måned gammel - og en helt fantastisk liten (eller stor) valp! Hun er verken så liten eller så søt som Ida var på samme alder - men du verden så søt hun er inni. Jeg bare elsker den valpen!

Forrige uke fikk hun gå godbitspor for første gang, ut på plenen i lunsjen, knyte fast lille valpen og legge et kort, kort godbitspor. Syntes det fungerte ganske så bra faktisk - altså ganske så sansa og fikk med seg de fleste godbitene, tror jeg skal prøve å gjøre det mer! Det er jo en fin, fin aktivitet for en liten nese!

Lille frøken stjeler jo stadig et eller annet - og ja, truser er vel favoritten (ønsker meg stor skittentøyskurv - med hengelås...)! Men, det er bare å være forberedt, godis må alltid være i nærheten (og i nøden spiser fanden fluer også - kattematen på vaskemaskinen fungerer utmerket). Trusene skal leveres i hånd for at byttet skal være et faktum, og det begynner hun å forstå! En fin start på fine avleveringer!

Ida da stakkars?

Siden jeg har fungert litt som coatch for det ene NLM laget i avdelingen har jeg brukt forholdsvis mange kvelder på dem, det har vært veldig trivelig men har også resultert i at Ida ikke har fått så mye egentrening som jeg skulle ønske. I tillegg syntes jeg det er vanskelig å trene og utvikle hunden når det hele tiden må tas hensyn til de som skal ha "kortere, lettere og færre". Jeg tok konsekvensen for et par uker siden og inviterte meg selv med på trening med en liten gjeng med proffer - HERLIG, jeg kommer igjen om jeg får!!!

Og i dag fikk jeg endelig tid til egentrening med Ida og fikk trena litt på det jeg fikk "kjeft" for også, herlig! Her er vårt nye paradis!

Trening hos Cari

2011-06-19T08:13:00.001+02:00

I dag dro vi til Caris tidligere husvære og trena - hyggelig å kombinere trening med et minivalpetreff for de to søstrene sisters.

Og jeg fikk vist Marianne hva jeg trener med Ynni om dagen. De to søstrene fant hverandre selvølgelig, men det var gledelig å se at de også kunne "trene" litt selv om den andre var i nærheten!

De to er blitt ganske så like, Ynni har litt lengre pels, Cari har litt bredere skalle og bitte litt mørkere øyne - men de er svært så jevne i størrelse. Og mamma Ida er så nær naken som det går...

Siden Ida egentlig er litt for lydig starta jeg dagen med å kaste og legge ut for de andre da det var stopp og kontroll som var tema. Ida fikk være med da vi kasta markeringer over en bred bekk - da fikk jeg gjort et par avleveringer ala Roger Phillips og det så ut til å gå inn hos den lille svarte :-) Jeg har aldri hatt særlig store problemer med risting, men Roger mente at vi burde strekke den strikken litt lengre og lære hunden KUN å riste seg på vår kommando. Helt klart noe å tenke på!

Lydighescup 2010/2011

2011-06-10T10:31:00.000+02:00

I fjor høst bestemte jeg meg for å være med på lydighetscupen med Ida. Hun hadde jo absolutt ingen lydighetserfaring men er jo normalt en ganske så hverdagslydig hund - ligg, sitt, kom, ja til og med hopp og gå pent var jo noe hun kunne, så det burde jo i det minste gi litt poeng tenkte jeg! Men, å gå i Rekrutt (som er en blanding av Bronsemerket og kl. 1 øvelser) ville jo ikke gi noen som helst utfordring tenkte jeg og meldte like godt på i Videregående (en blanding av kl. 1 og 2 øvelser). Og ja, vi trena faktisk litt i fjor høst - hva trening angår siden snøen kom kan jeg bare si at det har nesten vært lik null....
Men min lille jakthund gjør som regel så godt hun kan og denne gangen var det godt nok til å vinne hele cupen i den Videregående klassen!

Bildet er det Tommy Grundvik som har tatt - Emma er med fordi hun vant Avansert (en blanding av kl. 3 og Elite). Reidun og Whisky som også er med på bildet vant Rekrutt!

Ynni 10 uker i går...

2011-05-26T11:18:00.000+02:00

... og jeg har helt glemt å veie henne. Men pytt sa'nn, hun vokser men er ikke fullt så "tjukk" lenger. I kveld skal vi treffe Cari igjen og det skal bli trivelig å se de to søstrene sisters sammen igjen!

Den siste uka har gått med til sporkonkurranser, Em og jeg har starta to dager og i tillegg har jeg vært sporlegger en dag. Ynni har selvfølgelig vært med og fått oppleve vår snevre "verden" - og jeg syntes hun har vært bitte litt reservert overfor fremmede i enkelte situasjoner.

Ellers er det faktisk ikke så mye vi gjør, hun er med på jobben og "sover" fra jeg kommer og fram til lunsj. I lunsjen går vi ut, noen dager rusler vi rundt på industrifeltet mens andre dager går vi bar ut på gresset og "trener" litt. Fra lunsj og fram til jeg skal hjem får hun ligge i buret igjen og jeg er imponert over at hun finner seg i det! Litt protester og litt lek med seg selv men så blir det fort stille igjen - herlig!

På kveldene har jeg prøvd å få til en liten tur i skogen, bare oss to! Tror det er smart, så fort de andre er med henger hun nemlig på dem og det vil jeg jo ikke ha noe av! Skal jeg gå med alle tre må det bli fot på de to store! På våre små turer har vi gjort et lite godbitsøk på fløyte, et par stopp/sitt på fløyte og selvfølgelig et par sitt og bli mens jeg tar et par skritt bakover. Men mest av alt ar vi bare vært ute og oppdaget naturen. Innkalling er vanskelig å trene - da må jeg nok ha med de andre for at hun skal gå langt nok i fra meg ;-) En kveld hadde jeg forresten med en pytte liten nøkkelringdummy - interessant :-) Kasta den i blåbærlyngen og hun fikk bykse etter, første gang kom hun så stolt med den - de to neste gangene sprang hun bare ut og sa "her er den" før hun returnerte til meg uten... Joda, hun henta den igjen og da ga vi oss med det :-)

Nye bilder? Ja hvor lett er det å ta bilder av en valp som enten har nesa ned i gresset eller kommer byksende mot deg - å ja, 70-200mm duger kanskje ikke! Skal prøve å få tatt noen bilder i kveld altså!!

8.4 kilo...

2011-05-18T12:46:00.000+02:00

...men som jeg digger denne store valpen!
Hun har nå vært alenevalp i tre hele dager og tar det hele med knusende ro. Hun har selvfølgelig sine raptuser men er stort sett en veldig sindig frøken. Søndag var hun med på jaktkurs og fikk være med på myra og spise myrull. Mandag var hun med på jobben og lå under skrivebordet det meste av dagen - ok, litt misfornøyd en liten stund etter at hun blir "stappa" i buret, men så sover hun, gjerne med beina i været. I lunsjen ble det miljøtrening, tisse og bæsje litt og så gå langs med den sterkt trafikkerte Mosseveien.
Tirsdag var det jo 17. mai og vi var selvfølgelig i skogen og trena litt. Ida fikk seg en fin økt med markeringer og noen dirigeringer til områder vi hadde lagt ut tidligere. Ynni fikk være med en liten stund og vandre rundt og hilse på de andre og spise litt myrull igjen. I dag, ny arbeidsdag og Ynni er selvfølgelig med på jobben. Litt lengre runde i lunsjen i dag, på industrifeltet. Blomstene som vaiet i vinden i et blomsterbed var bitte litt skumle til å begynne med - men ei jekketralle i god fart over asfalten var helt naturlig - fineste lille valpen min!
Hva trener vi på da? Selvfølgelig ikke så veldig mye! Innkalling på fløyte blir det et par-tre ganger om dagen. Litt sitt både på kommando og fløyte. Sitt og bli er det faktisk også blitt, holder hånda framfor meg og smyger et skritt tilbake og blir hun sittende får hun godis. I går la jeg ut noen godiser på bakken og blåste søksignal også, en fin-fin valpeaktivitet - når hun fatter at det er mer enn en godis på bakken :-) Apportering - nei ingen ting! Om hun tilfeldigvis bærer på noe lokker jeg henne forsiktig til meg og klapper og roser, det er alt. Denne svarte myke skapningen har allerede satt sine spor i mitt hjerte - håper dere andre har det på samme måte med de andre valpene!

Da har hele...

2011-05-15T06:15:00.000+02:00

...monsterbanden reist - bare frøken Ynni igjen her sammen med de to frøknene fres. Nå får vi se om det kan bli litt fres på Ida sin trening framover også!

Mandag fikk Ida seg et stikk over øyet og hovna opp, hun måtte bli hjemme fra sykkeltur... Tirsdag så det ut til å gå over utover dagen og hun fikk være med på fellestrening - aj, aj, aj, ikke mye å skrive hjem om! Onsdag så alt bra ut, men på torsdag klødde hun noe fryktelig i/rundt øyet så jeg dryppa med Fusithalmic, og har gjort det et par dager, nå ser det ut til å ha blitt bra igjen, da er det vel bare å krysse fingre og tær for at det er det også. Kanskje, kanskje det blir en liten treningsøkt på Ida i dag - det er basic, basic, basic som må kjøres her etter mange måneder med kun skiturer og barselpermisjon!

Gleder meg til å komme i gang med den lille. Miljøtrening og sosialisering med hverdagslydighet er prioriteringen nå i starten. Til hverdagslydigheten hører innkallingen (jeg må jo legge om fra jaktfløyte som jeg brukte på valpene ved mating og til gjeterhundfløyte), venteøvelser i alle varianter samt litt smått sitt og snart også sitt og bli. Det er slitsomt men herlig med valp!

Sef resite allerede på onsdag, han omtales som en liten herlig krabat som i starten var våken mange ganger pr. natt. Han har hatt stor appetitt men ble litt løs i magen de første dagene.

På fredag reiste Trafford og rapporten fra dem var at turen hjem gikk bra, nå er jeg spent på å høre hvordan det har gått videre.
Sent i går kveld reiste Cari og hun fotfulgte Marianne da de kom hjem - og ja, det er akkurat sånn jeg har kjent Cari fram til nå.

Gleder meg til ytterligere rapporter fra mine tre små hjertebarn - altså, den tidligere omtalte monsterbanden ;-)

Veide dunderklumpene...

2011-05-11T08:18:00.000+02:00

...i går, og det var typ midt i mellom to måltider og etter badeturen. Cari veide 6.4 kilo, Trafford og Sef 6.6 kilo og ja, kanskje jeg ikke engang skal nevne frøken Ynnis vekt...

OK, 7.5 kilo...

Vann ER kult!

2011-05-10T21:17:00.000+02:00

I dag tok jeg med valpene en bitte liten tur til vannet og som bildene viser svømte de alle fire i løpet av få minutter - herlig!!

Vann er kult!

2011-05-09T21:40:00.000+02:00

Valgets kvaler!

2011-05-06T23:09:00.000+02:00

Tenk at det skulle gjøre så vondt å velge seg en valp - eller å velge bort en valp. Nå er i alle fall valgene tatt og de små har fått sine framtidige eiere. På onsdag reiser Visterwood Sef Du sammen med Mette til Lier, dette er Sef:

På fredag reiser Visterwood Traffordd Du sammen med Botolv til Brøttum, dette er Trafford:

På søndag reiser Visterwood Cariad Du sammen med Marianne til Spydeberg, dette er Cari:

Og igjen her hjemme blir Visterwood Ynni Du, dette er Ynni:

Herlige dager med herlige valper og hunder!

2011-05-06T10:20:00.002+02:00

80 kilo hundemat som skal pakkes er spennende! Valpene "brøt" seg inn i sekkene og hang seg fast med en gang - de måtte rett og slett steges ute sammen med Emma og Ida mens jeg pakka hundemat i dag. De tomme sekkene fikk de derimot lov til å rengjøre etter endt pakking - for en lykke!

På kvelden var det lydighetscup på klubben, fin anledning til å ta med valpene tenkte jeg og pakka alle sammen inn i bilen. Starte? Eh, ja, jo, kanskje, hadde jo ingen aning om hvilke øvelser det var og ingen av mine to har gjort noe som helst som minner om LP-øvelser siden i vinter. Ikke så merkelig at vi missa litt på noen momenter, men fytti så fine hunder jeg har. De kom helt uforberedt og gjorde sitt aller beste - i går var en sånn virkelig LOVE-dag!!

Valpene da? Jo, de fikk jo komme ut litt en og en og lufte seg mellom fellesøvelser og lydighetsøvelser med to hunder i to ringer, hm, lurer litt på logistikken til neste år når jeg har tre hunder.....

Da jeg var ferdig med mine hunder var også valpene våkene og klare for litt mer action. Alle fikk komme ut og rægge litt rundt på gresset før vi bar dem inn i klubbhytta - der de underholdt en gjeng med glade retrieverentusiaster en stund og fikk være med på premieutdeling med høy stemning og applauser. Fin-fin miljøtrening! Og her er det selvfølgelig noen nye bilder:

Dagens bilder

2011-05-04T21:39:00.000+02:00

I dag har vi hatt valpetest - en liten artig greie som en vennegjeng av oss har holdt på med i noen år. Vi er verken veldig proffe eller veldig seriøse, vi gjør det fordi det trivelig og vi liker å se på valper. Til sammen har vi testa fem BCkull, ett Schäferkull og nå i dag et lite kulle med labbiser. Det ble ingen store overrakskelser i dag, valpene var trivelige og tillitsfulle og ikke veldig redde eller lettskremte. Men ble det lettere å velge valp? Jeg kan jo fortsatt ombestemme meg og tror ikke jeg kommer til å si med sikkerhet hvilken jeg tar før jeg står på veterinærkontoret til fredag. Da skal de chippes og det kan vel være kjekt å vite hvem som er eier til valpene så vi får alle papirer på rett eier med det samme. Det ser ut til at Tar-zan skal bli brukshund og hete Sef mens Blue skal bli jakthund og hete Trafford - om ikke Mette ombestemmer seg innen fredag da...

Bildene jeg lovet fra i går!

2011-05-03T08:22:00.000+02:00

Og etter denne seansen måtte jeg jo "vaske" dem litt så jeg gjorde i stand ei bøtte og en våt klut til å tørke dem med. Gjett hva som skjedde med den bøtta?
I dag er det Blue og Gull som er med på jobben, Gull har vært med en gang før og Blue er her for første gang. Begge syntes det var helt suverent med sånne store gulvflater og lange ganger å springe i - men det tar på en liten kropp, nå har de plana ut under skrivebordet begge to!

Bilder og opplevelser

2011-05-02T20:06:00.000+02:00

Lørdag var valpene på "grillparty", de fikk stifte bekjentskap med høner og kopplam samt se på rasende gjess gjennom nettingen. BC-kompisen Mai var også med og hun og Lille Blue har virkelig funnet tonen.

I dag har Bolla og Tar-zan vært med på jobben, Bolla har jo vært der en gang før og tok det hele med knusende ro. Tar-zan var ikke særlig mye dårligere :-)

Her kommer et par bilder fra i dag:

Tar-zan

Lille Gull

Eh, Emma - tror hodet er under der et sted....

Lille Blue

Lille Gull

Lille Gull og Bolla

Og til slutt Ida en av de første dagene her hjemme
- Lille Gull kan være snytt ut av nesa på Ida!

Dagens dose

2011-04-30T06:08:00.003+02:00

Bilder fra de to siste dagene :-)

Kontorvalper

2011-04-28T20:42:00.002+02:00

Cari og Tora/Ynni fikk være med på jobb i dag. Det var nok litt slitsomt - kjøre bil helt alene uten mamma Ida, hilse på en hel masse folk og sove på et sted de aldri har vært før. Joda, de sovna godt under skrivebordet til slutt!

Nå i ettermiddag har de alle fire vært med på en bitte liten trening, først en kort kjøretur og så en liten ekspedisjon på en fremmed gressplen. To kjente personer og den nå så "digre" Mai (15 uker). Herlig sa lille blå, hun er jo like kul som Emma! Etterpå sovna de så søtt i bilen alle fire. Selv etter våre små ekspedisjoner er det fart i dem her hjemme - det er tydelig at de begynner å bli klare for nye opplevelser og inntrykk nå!

Valpene har vært...

2011-04-26T09:47:00.003+02:00

...på middagsbesøk hos mine gode venner og treningskompiser! "Stappa" dem inn i buret i bilen, med Ida i det andre buret og kjørte avgårde. Hørte noen lyder underveis, men vel fremme viste det seg at ingen av dem hadde spydd :-) Litt skummelt å høre bjeff fra hundegården og fra burene inne i gangen, men det var fort glemt da Ida åpnet melkebaren inne på kjøkkent, herlig!

Dagens dose

2011-04-25T14:46:00.003+02:00

Og for den som ikke har oppdaga det ennå - det skal altså gå å klikke på bildene for å se dem i full størrelse :-)

For en påske!

2011-04-24T17:31:00.006+02:00

Tenk å være så heldig med været når jeg har valper! Døra står åpen og de går ut og inn som det passer, herlig! Her er dagens dose bilder.

Verdens vakreste?

2011-04-23T08:30:00.002+02:00

Og har man utstillingsfolk på besøk så må det selvfølgelig tas utstillingsbilder ;-)

Bilder fra i går

2011-04-22T08:43:00.005+02:00

Gårsdagens utvalg

2011-04-21T08:24:00.004+02:00

Fem uker, herlighet...

2011-04-20T09:56:00.007+02:00

...som tiden går!
Her er noen bilder fra de siste dagene:

Så søte!

2011-04-14T20:35:00.007+02:00

Kanskje litt kjedelig med bare bilder hver dag, men når været er så bra og valpene så søte så, ja, her kommer dagens dose :-)

4 uker...

2011-04-13T21:35:00.006+02:00

...og utevær igjen, herlig! Syntes de utvikla seg mye fra de var i overkant av en uke til rundt 2,5 - men det stoppet liksom ikke der. De forandrer seg fra dag til dag - både fysisk og psykisk. Jeg prøver å bære de ut så fort de våkner og når de har spist - det sparer jeg en hel del tørkepapir på ;-). Den ene dagen forsvant de bare inn under trappepallen og ville helst bli der, nå er de mye freidigere og begynner så smått å ta for seg av resten av "verden"! Ellers spiser de noe mer fast føde nå, men det er jammen ikke mange "kulene" som går ned. De tar tydeligvis det meste av næringa fra Ida - for hun spiser MENGDER med mat og er langt i fra tjukk... Vekta da? Jo, lille Blue veier omtrent 2,6 kilo, Tar-zan og Gull veier bitte litt mer og Dundra veier over 3 kilo. Skulle gitt markkur i dag også - men det får vente til i morgen, nå sover de så søtt etter å ha hatt besøk i hagen.

Hodebildene fra øverst til nederst er Gull, Dundra (rosa), Blue (blå) og Tar-zan (orange).

Dagens bilder

2011-04-11T17:56:00.004+02:00

Og et par fra i går kveld...

Bilder igjen :-)

2011-04-09T14:21:00.002+02:00

På tide med...

2011-04-08T08:55:00.004+02:00

...litt mer enn bare bilder kanskje?
På onsdag var valpene tre uker, og de er nå blitt til små hunder :-)

Tror det var mandag jeg stakk til dem et par skikkelig oppbløta tørrfórkuler hver for første gang. Litt forsiktig og veldig klønete men alle fikk nå i seg maten. Tirsdag gjentok jeg samme prosedyre og da gikk det nok litt fortere å få i seg maten med denne merkelige konsistensen! Onsdag satte jeg ned matskåler med litt mer enn et par kuler til dem hver (fem kanskje ;-), jeg vet ikke riktig jeg, men jeg tror ikke det var så mye mer enn to kuler som endte der de skulle. Torsdag ble det en lett blanding av tørrfór og Vom & Hundemat - syntes ikke det er mange kulene jeg bløter opp og ikke er det særlig mye bløttfór heller, og med tanke på alt som havner på gulvet og under matfatet er det nok ikke så mye de får i seg ennå! Lille blå og frøken rosa er ivrigst i fatet, de to andre har litt bedre tid og spiser noe mer sivilisert. Og etter den faste føden er det jammen godt med en god sup av puppen! Ida er godt fornøyd med at det blir mat igjen i, under og rundt matfatet - og det kan hun trenge for nå er det tydelig at de suger næringa ut av henne. Det går mye mer mat til Ida om dagen, og det kan se ut til at også Em har fått lide/nyte godt av det - for hun er faktisk blitt bitte litt drøy...

Hørselen er helt klart under utvikling! Jeg ser at de skvetter litt når jeg nyser, og de våkner når jeg kommer hjem fra jobb eller inn fra tur. Forresten har jeg selvfølgelig tatt fram fløyta når det er matdags, skal si det blir liv og røre - men ingen av dem har noen som helst aning om hvor de skal ennå ;-)

De leker stadig mer og mer med hverandre og på onsdag hadde Ida en bitte liten lekeøkt med en av valpene også!

De bjeffer og knurrer som små terriere og høres virkelig skremmende ut til tider.

Oskar holder seg på god avstand fra bingen og syntes de små ser fryktelig ekle ut, dessuten vet han jo hvordan Idas tenner ser ut. Hun bruker å ligge i Bia-bed'en og bare rynke nesa om hun ikke vil at han skal dele sengeplass med henne - så han har en viss respekt for den sorte faren.

Emma kunne nok godt tenkt seg å omgås valpene mye mer - men kompostgrindene er ikke hennes sterke side så hun holder seg på passelig avstand.

Aviser er lagt ut, tanken var jo at det skulle tisses og bæsjes der - ja, jo, noen har faktisk forstått at de kan brukes til sånt, i alle fall til bæsj, herlig! Men tisse gjør de fortsatt litt over alt, kanskje bortsett i fra Bia-bed'en nå! Om natten og når jeg ikke er hjemme rydder Ida fortsatt fint etter dem, men når jeg er hjemme tar jeg opp så fort jeg ser noe - og i går så jeg at Ida rynka nesa da en av valpen hadde lagt igjen ei ruke på avisen. Tydelig at det ikke smaker så "godt" nå som valpene har fått i seg bitte litt fast føde.

Og sånn går nå dagene her i Visterskogen :-)

Dagens bilder :-)

2011-04-07T19:44:00.001+02:00

Tre uker i dag

2011-04-06T21:11:00.002+02:00

Noen dårlige hodebilder

2011-04-04T20:33:00.006+02:00

Gul

Blå

Orange

Rosa

Og den som har vanskeligst...

2011-04-04T09:06:00.003+02:00

...for å bestemme seg for navn er nok meg selv...

Altså, skal jeg kalle lille valpen for Ynni eller Tora?
Ynni Du betyr black power og er skikkelig kult syntes jeg, men så kunne jeg egentlig tenkt meg å kalle henne for Tora. Da må stamtavlenavnet bli Toradwy Du som betyr breakable black - ikke sååå kult som black power, meeen...

Forresten veide jeg de "små" i helga og den største tispa veier nå over to kilo og de andre ligger ca. 300 gram under.

I tillegg har de fått smake på et par skikkelig oppbløta tørrfórkuler hver seg både i går og i dag. Gutta sa bare MAT! Damene måtte overbevises først, men da tilbudet kom i dag igjen var det liten tvil! For en utvikling de har hatt den siste uka - fra å åle seg rundt i blinde til å bli små, små hunder, det er utrolig spennende dette her altså!!

Mine små bjørnunger

2011-04-02T19:07:00.001+02:00

Et par bilder fra i går

2011-04-02T08:27:00.003+02:00

Da tror jeg...

2011-04-01T09:51:00.004+02:00

...vi har navna klare!

Om ingen ombestemmer seg eller endrer mening underveis (og der lov så lenge jeg ikke har sendt det inn ennå) blir det:
Visterwood Sef Du - som betyr "a black" eller "namely black"

Visterwood Traffordd Du - som betyr "black motorway"

Visterwood Cariad Du - som betyr "black love"

Visterwood Ynni Du - som betyr "black power"

Bare et par bilder

2011-03-31T18:15:00.001+02:00

To uker...

2011-03-30T18:27:00.003+02:00

...allerede, som tiden går! Den store dagen for markkur, jupp, jeg har troa på at den får dobbel effekt når den inntas både innvortes og utvortes ;-)

Fortsatt ikke helt fri for det hvite selv etter en omgang med våt klut...

I går kveld var jeg nesten helt overbevist om at en av tispene logra med halen da jeg stakk hånda bort til den - i dag gjorde jammen i meg den største av hannene det også, og nå er også han på vei til å åpne øynene!

Det går noen timer i valpekassa hver dag, jeg kan bare sitte og nyte synet av dem - helt utrolig, for det er jo ikke akkurat så mye som skjer. De er nemlig godt fornøyde med livet og sover mye!

Tre av valpene veier ca 1350 gram, mens den største tispa - ja hold dere fast 1650 gram...

12 dager gamle

2011-03-28T20:27:00.003+02:00

Tispene er først ute med det meste, i dag forsøkte den ene å bite litt på en bror! Øynene er fortsatt bare noen små sprekker, og den største av de to hannene kniper fortsatt igjen. Alle sammen stabber rundt i valpekassa, det er vel i hovedsak frambeina som fungerer best, men noen steg klarer de å sette bakbeina under seg også. De er helt herlige å se på når de prøver å komme seg rundt - plutselig mister de all kontroll og ruller over på ryggen! Øra har også forandret seg, de henger stadig oftere den rette veien og hodene er blitt bredere. Herlig, herlig!!

10 dager...

2011-03-26T14:54:00.002+01:00

...i dag. Begge tispene har fått noen små sprekker til øyne og den minste hannen ser ut til å i alle fall ha en liten sprekk på det ene øyet. Herlig tid vi går i møte, men bilder kommer det til å bli litt lite av framover. Vil ikke ta bilder med blitz nå som øynene åpner seg - og det er for mørkt uten blitz under trappa...

En uke...

2011-03-24T20:36:00.004+01:00

...i går...

Litt dårlig på oppdatering - men det er vel ikke noe nytt.

Valpene var en uke i går, de er så runde og gode at jeg lurer på hvordan de små beina skal kunne holde dem - mulig de ikke kommer til å gå før de er 8 uker ;-) Ukesdagen ble feiret med kloklipp, snittvekta var 864 gram - og i dag er den 80 gram mer, nevnte jeg at de er runde og gode?

Fem dager

2011-03-21T19:29:00.005+01:00

Ida har vært litt løs i magen etter fødselen og jeg har gitt henne Zoolac i løpet av helga, det har i og for seg fungert ok, men ikke godt nok - hun har måttet ut midt på natten og det er jo et dårlig tegn. Så i dag har vi gått til litt mer drastiske tiltak - ris, høne, Biola og et par kulltabletter har foreløpig gjort susen! Og Ida, ja hun er selvfølgelig overlykkelig - mat hele tiden passer henne utmerket.

Og valpene, nei de ser ikke ut til å lide noen nød - de er virkelig noen små "tjokkiser".

Fire dager gamle...

2011-03-20T20:31:00.003+01:00

...og som de vokser - alle legger jevnt og fint på seg!Ida har fått være med å gå et par småturer i dag og det så virkelig ut til at hun satte pris på å få røre på seg!Både i går og i dag har jeg vært ute med Emma og trana (hun har vært stand-in for Ida på jakttrening...) og gått tur, når vi har kommet hjem har det vært fred og fordragelighet og Ida har lagt i valpekassa og pusla med de små - herlig!!

I morgen skal jeg på jobb noen timer - om jeg klarer å holde meg borte fra dem noen timer da...

Tre dager gamle

2011-03-19T22:03:00.007+01:00

Synd jeg ikke hadde skikkelig vekt før i går, men nå er de veid og funnet i orden - fra klokka tolv i går formiddag til klokka halv ni nå i kveld har de i snitt lagt på seg 19% av sin egen kroppsvekt, WOW!

Alt vel...

2011-03-17T17:45:00.005+01:00

...med mor og de fire barna!

Ida ser ut til å håndtere det hele fint - men blir litt fortvila når de skriker og ikke finner veien. Da har vi en stor gul som mer enn gjerne skulle vært tante NÅ, men der går grensa mener nå Ida, så det får nok frøken gul vente litt med. Tipper det blir mer enn tid nok for henne til å ta seg av de små om noen uker! Bilder, ja det er jammen ikke lett...

Vi har fått valper!

2011-03-16T20:20:00.002+01:00

Fire stykker er det kommet - tror ikke det er flere...

Om jeg ikke har sett helt feil er det to tisper og to hanner - ingen gule. Ida ser ut til å ta det hele med fatning og er flink til å stelle de små, Emma har bare tatt en liten titt og bryr seg ikke nevneverdig.
Selv om alle skulle overleve de første døgna har jeg noen valpekjøpere som blir skuffa... Jeg ringer dere alle om et par dager, noen med glade nyheter og andre med heller dårlige :-(

Og plutselig ble...

2011-03-13T12:56:00.002+01:00

...den gravide litt tynn, mer mat framover altså!

Jeg syntes ikke...

2011-03-11T20:24:00.002+01:00

...akkurat at Ida har vokst noe den siste uka, det er nemlig ikke bare mage men litt pupper under der også!

Tiden går...

2011-03-08T20:06:00.005+01:00

... og det er liv i leiren, i går kveld kunne jeg kjenne bevegelser!

Ida er nå med meg på jobben så jeg kan lufte henne midt på dagen, hun får litt kortere skiturer og i dag har hun fått mat tre ganger. Har veid henne sånn jevnt og trutt og nå er hun jammen i meg oppe i 23 kilo, herlighet, det er 3.5 mer enn normalt!!

Litt bilder

2011-03-03T18:05:00.010+01:00

Bare noen bilder fra i dag - for den som måtte være interessert. Full fart og stormende jubel! Frøkna ser jo ganske så fin ut forfra... Men ups, hva er dette for en liten minigris?

Er kjempeimponert...

2011-03-03T07:33:00.001+01:00

...over Ida, hun henger med på skiturer og det ser ikke ut til at hun på noen som helst måte plages av at magen vokser!

Ida i da'

2011-02-27T14:43:00.004+01:00

Kjenner meg rimelig sikker på at i alle fall jeg har valp til våren - scary ;-)
Samtidig kjenner jeg ganske stor medlidenhet med valpekjøperne som fortsatt må smøre seg med tålmodighet!

Skal prøve...

2011-02-25T08:49:00.004+01:00

...å få hjelp til å ta et par bilder av Ida i helga også, jeg lover!
Syntes det er litt vanskelig å veie henne, vekta er liksom ikke jevnt stigende men svever litt opp og ned, men jeg tror jeg kan si at hun nå ligger noen hundre gram høyere enn vanlig. Og vanlig, ja det er rundt 19-20 kilo.

Hun ser ut som ei tønne når hun har spist, og jeg har funnet ut at hun må få valper en gang til i sitt liv - hun bør nemlig stilles når hun er drektig ;)
Men det hjelper kanskje ikke på høyden...

Ida henger heldigvis fortsatt med på skiturer og siden hun er en så enkel hund er det aldri er noe som helst problem å ha henne løs. Meeen, jeg må inrømme at jeg er redd trekkegenskapene hennes er blitt dårlige denne vinteren - for hun har blitt bortskjemt med å få springe løs nesten hele sesongen.

Så kan det se ut som om gjettekonkurransen er i gang - hadde ikke helt planlagt dette, men skal nok komme på en fin-fin premie til den første som tipper rett :)

Visst ser det vel...

2011-02-19T17:32:00.005+01:00

...ut som om Ida har fått i seg noe hun ikke har spist nå eller? Etter å ha vært rimelig sikker på søndag har jeg vært litt mer usikker denne uka, men i dag kjenner jeg meg sikker igjen! I dag har Ida fått hente noen få tøyposer og etterpå har vi vært ute og virkelig nytt av det flotte vinterværet. Visst er det flott med sånne fantastiske dager! Og forskjellen på vinter i desember og vinter i februar er jo helt overveldende - jeg liker helt klart vinter i februar best, med "lange" dager og sol som varmer! Og i dag er det faktisk tre år siden jeg henta hjem denne lille sorte juvelen!

Mulig det er dumt...

2011-02-17T20:09:00.004+01:00

...men jeg har allerede begynt å planlegge valpekassa, det er altså et stort ansvar som hviler på Idas skuldre - eller forhåpentligvis skjuler seg i hennes mage! Vi har hatt Carmen på besøk et par dager, trivelig selskap og svært så enkel hund å ha i hus og med på tur - og hun springer FORT!!

Ultralyd?

2011-02-15T18:36:00.002+01:00

Tja, vel, nei, tror jeg dropper det - mulig det bare er ønsketenking fra min side, men de siste dagene syntes jeg faktisk det ser ut som om Ida er bare bitte, bitte litt drektig... Det hadde vært morsomt!

Ida i da'

2011-02-13T15:49:00.001+01:00

Bare noen bilder...

2011-02-11T17:28:00.005+01:00

...fra en liten luftetur på jordet mens det fortsatt var sol ute i dag, det blir sen skitur i kveld!

Burde kanskje...

2011-02-09T20:41:00.005+01:00

...skrive at jeg fortsatt ikke kan se noe som helst på frøken Ida.

Om jeg har merka noen forskjell på henne?

Nja, nei, kanskje, eller mest sansynlig er det bare ren ønsketenking fra min side. Hun er helt desperat etter mat, men det er ikke helt uvanlig til å være Ida kanskje... I tillegg har hun stort sett holdt seg bak meg på skitur (skikkelig kjedelig skitråkker), men i går sprang hun foran nesten hele veien. Om dette er tegn eller ikke aner jeg ingen ting om, men det er nå i alle fall det eneste jeg kan merke. Om hun sover mer vet jeg ikke, hun ligger jo og slapper av i Bia-bedden sin så fort vi er hjemme akkurat som vanlig. Hun har ikke vært kvalm, eller ikke villet spise heller. Altså, veldig lite å melde om på den fronten, og det er bare å smøre seg med tålmodighet, lett? NEI!

I dag har hun fått hente noen få tøyposer på jordet her hjemme. Etter en heller bedrøvelig oppvisning på fellestrening på søndag var det kjekt å kunne ta en liten enkel økt der alt gikk helt fint! Vi testa en høyre og en venstre bare på kommando også, og det ble rett!

Etter tre...

2011-02-03T20:05:00.003+01:00

...dager uten særlig mye mer enn en luftetur klarte jeg ikke la Ida være hjemme da vi dro på skitur i dag - dumt eller ikke? Nå er det altså sånn at noen sier man skal ta det litt forsiktig med ei forhåpentligvis drektig tispe sånn rundt det 17. døgnet fordi eggene skal feste seg. Ja, vi har tatt det sikkelig med ro rundt det 17. døgnet, Ida er nå inne i det 19. døgnet. Da burde det vel være helt safe for henne å være med på skitur i dag? Dessuten ble det bare ei knapp mil, løypene var steinharde og jeg hadde null feste! Og Emma, ja hun er supergod som anker når det går for fort i utforbakkene....

En ny uke er gått...

2011-01-29T11:37:00.002+01:00

... og det er selvfølgelig ikke særlig mye å melde om på "valpefronten". Ida er som Ida alltid har vært, entusiastisk og klar for det meste!

Tøyposer...

2011-01-24T10:12:00.003+01:00

Det er helt sant, jeg tok med tre tøyposer og trena på skaren på jordet i går.

Tema: Ingen signaler, bare kommando.
"Høyre" - ups, vanskelig. Så gikk det selvfølgelig fint med høyre et par-tre ganger til.
"Ut" - lett som en plett sa Ida, det kan jeg!
"Venster" - ups, nå ble det vanskelig igjen! Så gikk det jo så klart fint med et par-tre venster igjen.
"Høyre" - ups, vanskelig igjen! Et par høyre til gikk fint.
"Venster" - eh, Ida satt liker herlig og jeg kunne virkelig se at det kanka oppe i hjernen hennes! Kommanderte en gang til og hun gikk rett - herlig følelse!!

Skal se om ikke jeg klarer å få gjort dette et par ganger i uka framover nå, så kanskje, kanskje lille frøken Ida vet forskjell på høyre, venstre og ut til sommeren...

En uke...

2011-01-22T14:00:00.005+01:00

...siden parrng, lurer på om det er noe å skrive om det egentlig. Tror ikke det, jeg kan jo verken se eller merke noe som helst - og det hadde jeg ikke venta heller. Det er altså bare å smøre seg med tålmodighet! Ida fikk "fri" fra skiturer søndag og mandag, men tirsdag var det på'n igjen.
Om jeg skal ta ultralyd? Mange spør om det, men jeg har ikke akkurat tenkt så mye på det - mulig jeg gjør det om det ser "helt tomt" ut...

Burde jeg hatt ett sånn "en ukes" bilde av Ida? Hun begynner å komme i pels igjen og ser riktig så fin ut faktisk, kanskje jeg skulle hatt det. Men så var det det å klare å ta bilder av den lille hunden da - hun ser jo ut som om døden er nær når jeg kommer med kamera!

Jeg gikk ut for å prøve - og jøss, ikke visste jeg at bakbeina stod i stil til øra :-) Interessant observasjon, for nå kjenner jeg meg med ett mye tryggere - oppdrett av hybelkaniner har jeg nemlig holdt på med i MANGE år!!

Har gjort det!

2011-01-16T17:45:00.002+01:00

Monica Nilsen sa noe om at hun var helt på knærne forelska i en fyr med mørk manke og mørke øyne her om dagen - tror jeg kan si det samme i dag. Var nemlig en liten tur hos Birgitta og Janne på Björkåsen i går og besøkte et par fantastiske brødre med mørk manke og vakre øyne, i tillegg var de utrolig hyggelige, svært så sporty og virkelig imøtekommende - kan man ønske seg mer?
Heldigvis ble også Ida svært så betatt - hun syntes nemlig at Tar var en helt fantastisk bedårende fyr! Resultatet håper jeg virkelig vi får i midten av mars!!

Altså...

2011-01-13T07:59:00.011+01:00

At det ikke er lett å være oppdretter var jeg klar over, men at det skal være så vanskelig allerede før jeg har parra hadde jeg ingen aning om!

For det første skal man jo bestemme seg for å ha valper, for meg var bare det en stor avgjørelse å ta!
Da jeg endelig hadde bestemt meg skulle selvfølgelig hannhundeier kontaktets og ikke minst samtykke! Det gjorde hun, det kjentes godt og jeg begynte å glede meg!

Meeen, det skal jo alltid være et men - eller helst flere. Da Ida fikk løpetid viste det seg at en valp etter Idas utvalgte og med en fellesnevner på morssiden har hatt et epilepsiliknende anfall (og vi vet at denne fellesnevneren har gitt epilepsi). Siden vi ikke helt vet om dette er et tilfelle av epilepsi eller noe annet tar jeg ikke sjansen på å gjøre en "liknende" kombinasjon, dermed måtte det et hannhundbytte til. Nå var jeg så heldig at de to andre hannene jeg har spekulert på og som helt sikkert er minst like gode er innen rekkevidde! Og etter ennå mer tenking og spekulering bestemte jeg meg for å gjøre det - og det kjentes veldig bra, igjen!

Meeen, altså nok et men! Jeg har jo ikke øyenlyst Ida siden hun var ett år, det er altså to år siden - av sted til øyenlysning bar det og stor var skuffelsen da det viste seg at hun har "1 fortetning i fremre Y-søm begge sider". Jeg bestemte meg selvfølgelig på stedet for å ikke parre og var rimelig langt nede den kvelden!

Meeen, for "ørtende" gang! Jeg har to helt fantastisk flotte damer å konferere med, de har begge maaaange års erfaring og svarer mer enn gjerne når jeg kommer med mine, til tider, negative og beklagende mailer! Dere skal vite at dere har vært til god støtte og ikke minst forvirring ;-)

Den ene sier: Y-söm är inte farligt! Mer som ett "skönhetsfel". Detta gjäller hundar som ej har utvecklat y-söm i tidig ålder. Jag skulle inte tveka att andvända en tik med en hane som icke har y-söm samt att den inte var enormt utvecklad.

Den andre sier: Y-sömskatarakt är inget problem alls - och skulle aldrig hindra mig från at para! Det ger ingen påverkan på hunden alls!

Og ja, dette svarte de helt uavhengig av hverandre og de har understreket dette noen ganger nå! De gjør det altså ikke enkelt for meg, for jeg vil jo så gjerne ha en valp etter min lille fantastiske Ida selv!

Hva gjør jeg da? Ja, nei, jo, vel, såklart, kanskje osv. osv. - uff, jeg må jo regne med en hel masse prat i hundemiljøet, takler jeg det? Ja så klart, eeeeeeller? Men det man ikke dør av blir man sterkere av har jeg hørt - jeg gjør det!!
Men jeg er jo liksom ikke helt alene om denne avgjørlsen da, Ida er på 12-13 døgnet og har lekt luremus med en stakkars brun test-labbe akkurat nå...

Året som gikk!

2011-01-01T10:23:00.022+01:00

I januar kom jeg hjem fra 20 pluss i California til 20 minus, snø og en bil som ikke ville starte - en heftig overgang! Resten av måneden var fylt av skiturer og små enkle treningsøkter med Ida ute i veien hjemme - høyre, venstre og ut.
Ja, selv Emma fikk hente noen tøyposer i januar - mon tro om ikke hun gjerne skulle gjort det igjen! Januar ble avslutta med en kald jaktcup - fot, sitt og bli og her ble det full pott på Ida. Det kom mye snø i februar, men jeg hadde fantasi nok til å trene litt enkle små øvelser med Ida. Det å hente den dummyen jeg pekte på var temaet denne måneden. Ellers var det ski, ski og ski som prega februar! Emma fylte fem i mars, det var fortsatt mye snø og vi gikk på ski nesten hver eneste dag. Andre post i jaktcup'en ble gjennomført i et gnistrende vintervær - alt for vanskelig for Ida men veldig morsomt! Ida var på A-prøve kurs på Lilla Träskaten med Birgitta Staflund-Wiberg. I slutten av mars begynte snøen å smelte og vi fikk litt mer inspirasjon til trening, Emma fikk gå et par jordespor og begynte å trene litt lydighet igjen. April kom med våren og sykkelen ble tatt frem! Ida begynte å fikse korte blinde linjer uten spor og hun fikk 17 poeng på tredje post i jaktcup'en. Emma var på sporkonkurranse på hjemmebane og vant selv med bakspor og null på innkalling.
Emma fikk også trene litt rundering og syntes virkelig det var morsomt! I mai var Ida ivrig på kursfronten - ett jaktkurs med Åse og Heidi og observatør på et kurs med Keith Mathews. Ida startet også på WorkingTest under Retrieverklubbens pinsearrangement - og vant Åpenklassen med 93 poeng.
Ida debuterte også på B-prøve i Åpen klasse med en fin 2. premie. Emma gjorde sin første og eneste start på runderingskonkurranse i Mellerud - med to feilmeldinger... Emma lå virkelig på latsiden hva trening angikk, men fikk starte på klubbens sporkonkurranse og vant også denne dagen - med null på kryp og bare tre apporter i feltet. Mer jaktkurs for Ida i juni, nok en gang på Lilla Träskaten og denne gangen med Jens Palmqvist som instruktør. Helgen etter starta hun på dobbeltprøve i Agder og fikk 2 × 1. premie i Åpenklasse og var altså klar for Elite allerede før sommerferien!!! Emma trena nesten ingen ting og kveldene for hennes del gikk med til svømming og sykling. Jeg kjøpte nemlig ny sykkel!
Kalenderen sier det er sommer i juli og frøknene fjas brukte dagene til svømming og sykling! Vi reiste til Hemsedal for en uke med jaktkurs for Ida og masse trivelige retrieverfolk! I starten av august tilbragte Vi en uke på Myking med spor og runderingstrening hver eneste dag, Emma var i 7'ende himmel og storkoste seg - det gjorde selvfølgelig også jeg! Jeg begynte å trene lydighet med Ida (i en alder av bare to og et halvt år...) og startet på avdelingens lydighetscup i slutten av måneden. Resultat? Jupp, hun slo alle lydighetshundene. Emma starta også på lydighetscup og var i kjempeform! BruksNM gikk uten Emma og meg i år - helt enkelt for langt å reise med en hund som nesten ikke hadde trena siden forrige NM. Emma fikk starte på hele to sporstevner i september, men fytti katta så dårlig det gikk! Jeg fikk i alla fall erfare at hun er en hund som må trenes jenvt og trutt. Ida starta på NRM den første helga i september og gjorde så godt hun kunne - jeg var derimot litt for sen på "avtrekkeren" opp til flere ganger. Men for en flott helg!! Ida debuterte også i Eliteklasse på B-prøve og fikk 1. premie på lørdag og 2. premie på søndag - jeg var litt mer "PÅ"!!

I oktober var det klart for WorkingTest og MockTrail i Andebu med godkjent resultat på Ida, i tillegg delok hun på KKL i Säffle og fikk godkjent! Klubbmesterskap i lydighet ble det på begge frøknene, Emma nr. 2 i 3/elite og Ida nr. 2 i 1/2. Emma starta på spor, bakspor og 5'er på krypen - men det var nok til å vinne igjen og vi har evt. en sum til neste års NM.

November starta jeg opp med introtrenninger i jakt sammen med Sarita og Monica på Retrieverklubben - i mørket og kulda! Vi avslutta årets jaktcup med WorkingTest og Ida vant WT'en, ble årets klubbmester i Elite og nr. 2 i cup'en.
Emma fikk trene litt rundering i mørket, noe som gikk både opp og ned! For Ida sin del ble det en måned uten særlig mye annet enn et par besøk på fellestrening i lydighet.

Desember kom og Emma fortsatte med rundering i mørket, men så kom snøen og dermed ble det slutt på all trening. Sykkelen ble selvfølgleig bytta ut med ski og det ble verken lydighet eller noen annen form for trening på frøknene denne måneden. Ida fylte tre år på julaften!

Nå er det et nytt år og jeg ønsker meg nye utfordringer og nye muligheter! Jeg har ingen store mål eller planer for året faktisk - det må være lenge siden sist!
Men, Ida skal forhåpentligvis ha valper, Em skal få starte på noen sporstevner og kjenner jeg at Ida er klar blir det vel en start eller to på B-prøve til høsten. Mulig det blir NM på begge to også - tiden vil vise, ingen hast, med å bestemme seg, vi tar det som det kommer!

Godt nytt år til alle venner og bekjente!!

Vintertrening?

2010-12-25T09:34:00.006+01:00

Vel, det blir ikke mye av det! Med temperatuerer under 10, snø og mørke er det svært så begrensa hva man får til og hva som er forsvalig. Men, forrige helg trossa vi været og tok en liten treningsøkt sammen med tre andre likesinnede. Det var i kaldeste laget, men for en flott treningsøkt!! Veldig vanskelige forhold for hundene med alt dette hvite og dummyer som virkelig forsvant dypt, dypt ned i snøen og "sjø"gresset. De fikk jobbe og jobbe og erfare at det lønner seg å bruke nesa mer enn føttene, sånne treningsøkter skulle vi gjerne hatt flere av!! Men nå er det alt for kaldt, vi får bare håpe at temperaturen stiger og at vi kan få til noen fine treningsøkte før våren...

Tøyposer...

2010-12-10T20:33:00.004+01:00

...blir det dårlig med om dagen - tror jammen i meg det er to uker siden sist. Jeg har litt lite motivasjon og fantasi til å finne på noe i snøen og mørket - det blir skiturer og bare det på hundene. Vi får ta det igjen til våren tenker jeg! Eller forresten, det er ikke sikkert - for jeg har litt andre planer for Ida til våren...

De to fineste!

2010-12-05T17:33:00.004+01:00

At jeg er eier av de to fiiiineste og mest fantastiske hundene i, ja, i alle fall i Lundestadveien er det vel liten tvil om!!

Idas kullsøster...

2010-11-26T07:38:00.003+01:00

... Conover's Arraks Facile har valper med Skovager's Lodge Bank Grouse - Marie og Reine har en hanne ledig for deg som vil jobbe med hunden!!

Det er blitt vinter...

2010-11-24T18:49:00.004+01:00

...og høsten er over for denne gang.

Det er mørkt når jeg reiser på jobb og jammen er det nesten helt mørkt når jeg kommer hjem også - og noe sier meg at sånn skal vi ha det i MINST to måneder til... Alt som skal gjøres må altså gjøres i mørket, da sier det seg selv at det ikke blir mye trening på hundene. Sykle i mørket går overrakskende bra - eller det har i alle fall gjort det til nå. Litt kaldt er det med 5 minus og nordavind, men det går! Barfrosten er i grunn den verste, jeg tør ikke sykle med dem hver dag av redsel for å ødelegge potene...

KKL og sånn!

2010-10-23T21:54:00.005+02:00

Siden sist har vi vært på KKL, A-prøvekurs, noen lydighetscup'er og klubbmesterskap i lydighet. Det går jammen i meg unna!
KKL'en gikk fint, i alle fall på papiret, men Ida var het! Det var fasanjakt og vi fikk gå på linje med flere skyttere og fem spaniels som gikk foran og støtte fugl. Det var selvfølgelig heftig og frøken Ida var på hele tiden. Men hun holder helt tyst og er jo stadig selv om hun ikke kan sies å være avslappet. Helt ærlig syntes jeg ikke det var noen god opplevelse. Derfor var det fin-fint å kunne dra på A-prøvekurs med jakt forrige helg. Det kjentes virkelig bra å kunne fortelle henne pent og pyntelig at vi GÅR fot og ikke spretter samt sitter rolig og har kontrollert oversikt over hva som skjer. Superflott var det, og følelsen etter de dagene var mye, mye bedre!!

Foreløpig har det vært tre lydighetscup-kvelder i retrieverklubben og vi har vært med på alle tre. Ida har gjort en fin-fin innsasts til å være så fersk i faget og leder faktisk sammenlagt den videregående klassen. I dag har det også vært klubbmesterskap i lydighet i retrieverklubben - vi er jo egentlig ikke klare for en offisiell klasse I ennå engang, men jeg syntes klasse I er litt for kjedelig og meldte på den lille lakrisen i klasse II. Vi har jo aldri trena en eneste gang med kommandering og det vi har av erfaring er altså de tre kveldene med cup, men Ida gjør så godt hun kan og skarper sammen 164.5 poeng med to nuller. Vi ender opp som nummer to i klassen, etter en annen Conover's hund - ikke dårlig for Marie og Reine langt der borte i Gävle å ha to hunder på topp i Sarpsborg :-)

Jeg vet det...

2010-09-24T11:03:00.005+02:00

...jeg har vært utrolig sløv når det gjelder bloggen i det siste, men jeg kan definitivt ikke love bot og bedring ;)

Det har skjedd en hel del siden sist, og for en høst (eller sesong) vi har hatt den lille svarte og jeg!
Første helga i september var det klart for Mesterskapshelgen på Evjemoen i Agder. En veldig trivelig helg, med utrolig mange hyggelige retrieverfolk. Resultatene for vår del ble vel ikke særlig mye å skryte av, men jeg var godt fornøyd med min lille hund og litt mindre fornøyd med meg selv. Jada, hundene gjør jo gjerne bare det vi har lært dem, men noen ganger kan det kjennes som om de kunne gjort en bedre jobb - sånn var det altså ikke med Ida denne helga. Her var det kun meg selv som var skyld i at det ikke gikk bedre! Vi starta de innledende rundene med poeng på alle de tre postene og jeg syntes virkelig postene var overkommelige selv for en liten fersk hund og hennes eier. Andre innledende runde starta vi med en velfortjent null - til meg!! En lang, lang markering der jeg var alt for sen og "mista" lille lakris, hun hang seg opp i området der dirigeringsapporten lå i forrige omgang. Vi fortsatte med nok en null, men der gjorde vi en kjempejobb begge to! Dobbel markering på linje, ikke så veldig langt. Første apport fiksa hun helt strålende uten innblanding fra meg, på andre apport sprang hun ut, jobba bitte litt før hun stoppa og jeg kommanderte lengre ut. Hun dro lengre ut men stoppa igjen så jeg måtte kommandere lengre ut igjen - hun dro ut og fikk apporten. Jeg var kjempefornøyd men dommeren ga null fordi vi ikke fikk hjelpe hunden mer enn en gang.... Tredje post var en (for oss) lang dirigering på skrå over ei eng, der fikk jeg virkelig slite og jobbe og selv om vi fikk den inn til slutt kjente jeg at jeg også denne gangen var litt for sen. En lærerik helg for min del, og ikke minst mange flotte prestasjoner i finalene!!

Helgen etter var det klart for vår første start i EK, jeg hadde meldt på Ida bare fordi vi skulle ha prøve i egen avdeling. Jeg hadde ingen forhåpninger og syntes vel kanskje ikke at Ida er helt klar for en eliteprøve ennå, vi har litt igjen både på dirigeringer (ikke minst på vann) og på avstander. Men for en opplevelse det ble!! Dagen starta med en gjennomgang for alle hundeførere, og for en overraskelse. Første apport var en dirigering, over et liggende tred med to tverrstammer, to sauegjerder med 3-4 meters mellomrom, ned en bratt skråning der hundene helt forsvant ut av syne for så å dukke opp igjen langt der nede i skråningen før de skulle over en bekk og ytterligere ca. 20 meter opp i skråningen på den andre siden. Wow! Jeg var helt satt ut og kjente at jeg angra bittert, jeg var liveredd for at Ida bare skulle springe rett i sauenettingen og skade seg for livet! Jeg var nære ved å trekke meg eller rett og slett bare avstå fra den apporten, men etter litt om og men prøvde jeg meg allikevel. Med min innstilling om at dette fikser vi ikke kunne det jo ikke gå særlig bra, men skade seg gjorde hun ikke. Farten i bakken ble hindret av de to trestammene og da hun kom fram til gjerdet prøvde jeg meg med et forsiktig "over", men det funka jo ikke. Det ble litt knot og kål for å få henne rundt - for det gikk å springe rundt, men vi fikk inn apporten, selv om jeg ikke var særlig imponert over utførelsen! Vår neste apport var en dobbel markering, nr. 1 kom flott inn, nr. 2 måtte jeg jobbe bitte litt for å få inn (og her var min avstandsbedømmelse litt dårlig). Så en dirigering til ett av de to områdene der den ene markeringen hadde ligget - det gikk strålende! Så en markering der to apporter ble kastet til nesten samme sted, veldig dårlig sikt for både hunder og førere og her kunne man bare glemme å dirigere om hunden ikke var i rett område. De hadde ingen sjanse til å se oss. Den andre hunden fikk hente sin apport først og så fikk Ida hente sin, det gikk ganske så bra syntes jeg. Videre til et retningsbestemt søk - eller kanskje vi heller skulle kalle det en dirigering. Det som gjorde det hele litt "vanskelig" for min lille Ida var at dirigeringsapporten fra første dirigering hadde ligget litt til venstre for den rette fine linja og dermed hang lille frøken seg selvfølgelig opp i det området, men med iherdig jobbing fra meg kom første apport inn. De to neste til samme sted gikk superdupert!! Så fikk vi en trippel markering, der første apport var en "kanin" og de to neste havna på linje over ei eng, over en vei og ut på neste eng. Om jeg ikke husker helt feil kom første på linje inn helt suverent, andre måtte jeg trykke på en gang og så søk og dermed var også den i hånd. "Kanina" gikk også fint, rett ut men noen meter feil så jeg måtte blåse og dirigere henne til høyre. Etter disse postene ble det en liten pause før vi alle skulle gjøre en vanndirigering i rask rekkefølge. Ned en bratt skrent, gjennom litt siv, over vannet og inn i sivet på den andre siden. Her var jeg rask på fløyta da hun hadde tenkt til å ta en liten sving i sivet før hun gikk i vannet og fikk trykka henne ut og over. Glimrende!! Alt i alt var jeg godt fornøyd med både meg selv og hunden denne dagen (bortsett i fra på første dirigering), jeg var rask på fløyta og mista henne ikke en eneste gang. Dette var kult, og vi ble belønnet med en 1. premie og dommerens favoritt av Johnny Henriksen.

Dagen derpå var det klart for nok en EK prøve, nytt terreng og ny dommer. Fire ekvipasjer på linje, først en drive med et retningsbestemt søk. Gikk fint! Så en dobbel markering (for oss var den lang!) der frøken fiksa den første helt suverent og om jeg ikke husker helt feil kom den andre inn med bare bitte litt hjelp. Så en dirigering langs med jordekanten der de tre andre hundene allerede hadde plukka inn sine apporter (fire apporter på linje i skogen), her kommer vår dårlige erfaring og unge hund litt dårlig ut, det var itt vanskelig å få Ida lengre ut enn der de andre hadde vært, men vi fikk den inn!! Neste var en laaang dirigering der en og en hund fikk gjøre sin oppgave mens de andre stod i skjul. Wow, så imponert jeg er over at jeg klarer å få den lille hunden min så langt ut, visst må jeg jobbe og her kunne nok jeg løst oppgaven litt bedre, men vi jobber oss igjennom og apporten kommer inn! Det hele avsluttes med at to hunder sendes på søk i området der vi starta driven. Ida er litt tvilsom til å springe samtidig med den andre hunden og nøler litt på vei ut, når hun først kommer ut jobber hun og finner sin apport. Da kommer den andre hunden rett i mot henne og hun gjør en liten manøver for å jage bort hunden ;-) lille feige monster, på tide å ta tak i dette! Vi ble belønnet med en fin-fin 2. premie og denne helgen gikk over all forventning!!

Siden dette har det ikke blitt mange tøyposer på Ida, men på tirsdag var vi på vår første jakt, andejakt! Rett før det ble mørkt ble vi plassert i ei buske og der satt vi :-) Det gikk en hel del skudd og Ida forholdt seg veldig rolig og fint, til slutt kjentes det ut som om hun hadde planer om å legge seg for å sove så jeg sendte henne på et par pippiper mens de fortsatt skjøt. Men fortsatt var hun rolig og fin! Hun fikk hente inn en hel del pippiper etter at jakta var over og plukka også fram en skadeskutt som virkelig hadde forsøkt å gå i dekning. Flinke hunden til Kari!

Tøyposer er blitt litt nedprioritert de siste to ukene på grunn av Emmas starter på bruksprøver, men til uka får vi se om ikke vi kan få trena litt igjen - vi har nemlig både WT, Mocktrail og Kkl planlagt de første dagene i oktober....

Forresten var vi på lydighetscup i retrieverklubben i går, og siden Em har fått trene brukslydighet de siste dagene er det blitt en liten lydighetsøkt på Ida også. Og det har vi tydeligvis gjort bra, for nok engang kliner den lille jatkhunden min til og blir best i klassen. Øvelsene var fellesdekk, fri ved fot, innkalling med stå, rutesending og hopp. Vår beste øvelse gikk dårligst, hun var på vei til ruta igjen da hun skulle hoppe - ikke lett å være liten jakthund på en grusplass!!

Om det er noen som vil vite hva en kkl er så har jeg sakset dette fra Anna-Lena Wendt sin blogg: Kkl (kvalificeringsklass) ingår i SSRKs A-provsverksamhet - varmviltprov - där bedömning alltså sker under pågående jakt. Efter godkänt KKL är ekipaget kvalificerat att starta på elitklass A-prov - som emellertid ställer betydligt högre krav än KKL. Ett KKL-prov kan se väldigt olika ut beroende på vilken typ av jakt det är. Markförhållanden, vilttillgång och kvalitéten på skyttet har stor påverkan på provet. För att starta på KKL ska hunden, förutom ett 1:a pris i Nkl på officiellt B-prov, vara väl genomarbetad vad gäller lydnad och stadga. God markeringsförmåga och dirigerbarhet är en förutsättning. Hunden bör kunna hålla en rak linje i alla fall upp till 70 - 80 meter - oavsett tidigare markerade nedslagsplatser i närheten... Den ska vara stopplydig, ta alla tecken, och kunna hållas i ett snävt område med hjälp av närsökssignal. Självklart ska hunden kunna sitta still och vara tyst trots stora störningar i form av mycket fallande vilt och andra hundar som apporterar. En klar fördel är om hunden tidigare varit med på några jakter, främst för att förstå vad det hela handlar om, men också för att t ex ha fått springa ifatt en "runner" och spåra efter en löpa (spår efter ett påskjutet vilt som efter att det landat går/springer från nedslagsplatsen).

Jakthunden er blitt lydighetshund...

2010-08-27T10:01:00.003+02:00

Jepp, det er sant, hun gjorde det i alle fall bedre på lydighetscup enn på jaktcup...

For å ta det hele fra starten av, tirsdag var det jaktcup, det blåset kuling og regna stup i ett hele kvelden - men du verden så trivelig man kan ha det om bare innstillinga er den rette!!
For Ida sin del var det "andejakt" som stod på programmet, tre ekvipasjer på linje. Det hele starta med en walk-up mot vannet og skyttere/kastere - Ida het som en potet men helt tyst og i fin posisjon! Litt nærmere vannet var det stopp og der ble vi stående i minst fem minutter mens andelokken kauka i skogkanten - Ida fortsatt tyst og fullt konsentrert! Så kom det noen skudd og tøyposer, tre på enga og tre i vannet. Ida fikk forsøke seg først, og en tøypose på vann skulle inn - men tror du ikke den lille hunden min hang seg fullstendig opp i tøyposene på enga? Og med kuling rett i mot og striregn var det ikke mye kontakt å oppnå med hunden. Vi fikk inn den rette tøyposen, men det var virkelig et slett stykke arbeid - i alle fall fra min side (jeg gremmes!). Da de andre med slit og strev også hadde fått inn sine tøyposer fra vannet skulle de på land inn - jeg valgte å avstå, både for Ida sin del og for min del. Det ble delt ut to sett med poeng på denne posten og Ida fikk 20 på passivitet/fot arbeidet, jippi, og det ble selvfølgelig ikke mer enn 7 på jobben.

I går var det klart for lydighetcup, puh, det går unna om dagen! Med litt smugtrening sånn omtrent en gang i uka de siste fem-seks ukene har jeg funnet ut at Rekruttklassen blir for kjedelig for meg. Vi har altså smugtrena litt på øvelsene for de Videregående...
Fellesdekk med skjult fører - ligg og bli (i alle fall bli) er jo en greie som Ida kan ganske greit, men fellesdekk er jo litt annerledes. Legge seg fort, ligge musestille og sette seg opp på kommando, ja, ja, hun var ørlite treig ned og ørlite treig opp, men lå så fint atte! Fri ved fot, ja hun kan jo gå jaktfot - men det blir det jo ikke mange lydighetspoeng av! Jeg har rett og slett trena ro og posisjon med henne, ett steg hit og ett dit og selvfølgelig lagt inn ny kommando - resultat i går, fullt godkjent men vakker fri ved fot gikk hun ikke og jeg kjenner jo at jeg gremmes når hun "detter" ut litt nå og da! Ligg under marsj, morsomt øvelse syntes Ida, hun kryper i full fart ned i ligg - men poeng blir det jo på det! Innkalling med stå, hei og hå, hun gjorde jo dette superflott på første treningsforsøk, så også i går - men hun ble usikker på sitt og bli og var på vei å komme etter meg. Apportering til slutt, jeg har ikke kasta apporten for henne ennå, bare gitt den til henne og forsøkt å trene avleveringer - ikke lett å vite hvor apporte skal avleveres for en innbarka jakthund! Resultatet, full fart ut, skli på apporten med frambeina og hoppe på Kari ved avlevering, men jammen i meg ble det ikke poeng her også! Resultatet ble at den lille jakthunden min slo alle lydighetshundene - har jeg nevnt at hun er fantastisk?

Ja, ja, vi skal vel komme oss ned på jorda igjen i løpet av neste helg tenker jeg!!

Hemsedal og Nesbyen

2010-08-12T20:23:00.007+02:00

23 dager igjen sier AnneLise S - det må være til den hyggelige overnattingsturen vi skal ha på Evje i september ;-)

Men hva i alle dager har vi gjort de siste ukene da?
Skal jeg være helt ærlig husker jeg ikke så langt tilbake, men det jeg vet er at det er blitt lite trening men mye trim både på de firbeinte og den tobeinte. Og det er helt klart sykling det går mest i - i skogen, og det er skikkelig morsomt og bra trim!

Så har vi vært en uke i Hemsedal, og da ble det jo litt trening på lille frøken Ida. Vi var på gruppe med Trobjørn og Røkke, Per og Nikken, Siri og Scooter samt Solveig og Savannah, og vi hadde Marianne Ankjær som instruktør. En veldig trivelig gruppe og instruktør, Mariannes filosofi er suksesstrening og hele uka ble lagt opp så hundene skulle lykkes. Ja det er vel og bra, men noen ganger tror jeg kanskje vi undervurderer hundene litt - selv vil jeg gjerne utfordre Ida litt mer enn hva vi for det meste gjorde denne uka. Men, allikevel hadde vi fine treninger, trivelige dager og Marianne er helt klart en dame det går å prate og utveksle tanker med - og sånt liker jeg jo! Og Ida, ja hun er blitt en helt fantastisk markør, jeg tror det kun var en eneste markering hun ikke spikra i løpet av uka - og da måtte hun rett og slett bæsje! Tenk at den lille hunden min er blitt så bra nesten helt av seg selv, at det rett og slett har vært en modningsprosess hos henne. Mulig jeg har sagt det tidligere, men en god ting kan ikke sies for ofte - jeg har en helt fantastisk hund!!

Fra Hemsedal gikk ferden videre til Myking (Nesbyen) for en hel uke med bruks-trening - og gjett om Emma fikk kjørt seg!! Rundering, spor og en god sykkeltur hver eneste dag - hun har gått mer spor på en uke enn hun har gjort tilsammen i hele år! Ida fikk også bitte litt trening, noen lange blinde dirigeringer utover myrene og wow som hun gikk den lille sorte! Men variasjon er tydeligvis svært viktig, for vi avslutta med et par veldig lange markeringer over vann og da stoppa hun opp og ba om hjelp... Mulig hun ikke hadde sett dem - ja for avstandene var lange og tøyposene var røde ;-) Ja, ja, vi får teste et par lange, lange markeringer når vi skal trene til helga og se om det er gått over av seg selv.
Etter at vi kom hjem lørdag kveld har ikke den lille sett en eneste tøypose, men sykla har vi gjort hver dag! Og svømming er det også blitt litt av, og får ikke hundene løs mage og kløe når får de det aldri - for sånne mengder med blågrønnalger har jeg aldri i hele mitt liv sett maken til!

Nå er det altså 23 dager igjen og ja, jeg gleder meg!

Jeg har gjort det...

2010-07-09T12:37:00.003+02:00

Mulig det er det glade vannvidd, men hallo, det er ikke farlig!

Odals Verk

2010-07-04T07:48:00.010+02:00

Ja, det er helt sant, vi kjørte helt til Odals Verk for å trene! Mulig det mangler noen sperrer eller celler i den øverste toppetasjen på eieren, men vi hadde en fin-fin dag i de dype skoger!

Kit

Et flott vann med myr og et par øyer var målet og det var verdt det! Ida fikk starte med en blind dirigering over vannet og ut på myra på den andre siden.

Fie

En medhjelper stod en god bit til venstre for "målet" og det trakk tydelig litt, men med en fin-fin høyredirigering og videre ut gikk hun så fint at jeg ble helt rørt!

Sol

Vi fortsatte videre og delte oss, to på en odde og vi tre andre på ei diger myr. La ut noen tøyposer bakover, langt ute på myra på et lett gjenkjennelig område (som hundene så vi la ut), så stod nærmere vannkanten og kasta litt for de på den andre siden av vannet og sendte over vannet på markeringer og bakover på dirigeringer.

Mio

Ida fikk en markering i sivet rett framfor de to som stod der. Her har jeg mye å hente på sendingene mine tror jeg... Første sending, altså på markeringen som akkurat var blitt kasta gikk hun ut og ble litt opptatt av vannliljene, klarte ikke å dirgere henne videre ut (kan være at hun ikke helt vil gå rett mot hundene også..). Tok henne inn og sendte på nytt, da var det rimelig snorrett linje helt over på den andre siden og "bingo". Merkelig hund!! Linjetag bakover var selvfølgelig ikke noe som helst problem.

Carmen

Etter litt matpause og lufting av andre hunder ble det nok en liten økt på oss. Vi hadde klart å spre en hel drøss med tennisballer ute på (og rundt) ei lita øy. Ida fikk starte med en blind dirigering over til øya og det gikk helt strålende!! Så flytta vi oss for å sende de til den samme øya men fra en litt annen kant. Men siden et par av ballene hadde "svømt" i vei en god bit i fra øya og ganske langt ute testa jeg å sende henne rett til sjøs - ballene var veldig vanskelig å se for oss tobeinte og hundene hadde ingen kontroll på dem pga. de små krusningene som var på vannet. Og Ida, ja hun gjorde en helt fantastisk rett og fin linje og fikk ferten av ballen uten å se den først. WOW!! Hun fikk avslutte med nok en dirigering over til øya og det var ikke noe problem det heller. Helt til slutt fikk alle hundene hente en enkel markering over vannet og opp på "myrøya" vi starta med dirigeringer på.

For en dag, sånne kan man leve lenge på!!

Mat til Tunefluene

2010-06-25T10:23:00.004+02:00

Ja noen må jo sørge for at de får mat eller hva de nå skal med alt blodet - formere seg er det kanskje? Uansett, vi gikk en tur på myra i går - alle tre... Jada, nok en gang klarte jeg ikke å la være å ta med monsterpelsen, men for en gangs skyld gikk det ganske så greit - takk og lov! Jeg hadde fylt vesten med mengder av tøyposer (de jeg har igjen ;-) og det var fritt søk som var målet med turen denne gangen. Frøknene fryd fikk sitte i midten å bli spist av fluene mens jeg la ut tøyposer både foran og bak i to middels store områder. Så sendte jeg selvfølgelig monsterpelsen den ene veien først og Ida den andre veien. De fikk jobbe både lenge og vel begge to og ble skikkelig slitene kan jeg love, men her skal det jobbes tenkte jeg og sendte dem ut for å finne tøypose etter tøypose! Kan trygt si at de begge hadde en "down" periode, og den kom vel først på monsterpelsen - mohahaha, der fikk hun virkelig kjenne hvor slitsomt det er å hente tøyposer dagen lang ;-) Men selv om hun var mektig sliten var ikke sitt og bli noe tema så hun jogga nå rundt og lette litt til - og plutselig ble det fart i pelsen igjen. Ida syntes nok hun hadde lett grundig nok og stoppa opp og spurte om jeg virkelig mente at det var flere tøyposer igjen, jada sa jeg og da jobba hun videre! Vi avslutta da det bare lå tre pyttesmå tøyposer og en tennisball igjen, da hadde de to henta inn 13 og 15 stykker - ble litt spring i myra av det!!

Tenk at...

2010-06-21T14:01:00.004+02:00

...at denne lille lakrisen ikke klarte å komme seg over et gjerde uten å henge seg opp og tryne hver eneste gang i høst!!

Monica Nilsen fikk holde kamera og knipse bilder - og de ble virkelig beskrivende. Hullet i gjerdet, til høyre for Ida er det en viss flat som har laget - det går jo fint bare å springe rett igjennom må vite...

Ny uke...

2010-06-14T12:00:00.006+02:00

...nye muligheter!!

Men først en liten oppsummering fra forrige uke og helga - neida, det er ingen hemmelighet at Ida og jeg fikk 1. premie i AK i Kristiansand både lørdag og søndag. Nå skal vi altså teoretisk være klare for EK - for ELITE! Wow, det hadde jeg ikke trodd i mars/april kan jeg love! Vi hadde jo hele høsten på oss, men nå tror jeg jammen i meg Emma øyner et lite håp om et par starter på sporstevner til høsten.

Uka har vært travel, etter Jens-kurset forrige helg kjente jeg ikke for å gjøre særlig mye annet enn å trimme hundene på mandag. Tirsdag hadde jeg ansvaret for fellestreninga i jakt og dermed ble det ingen trening på Ida den dagen heller.

Men på onsdag pakka jeg sekken full av tøyposer og tok med hundene på en liten sykkeltur. I skogen fikk Ida først sitte "fast" og vente mens Em og jeg gikk en runde og la ut noen tøyposer, ja Em fikk til og med leke litt bajas og hente tennisballer i vannet - og for en lykke for en gyldenpels! Kan trygt si vi fikk høre det da det var gyldenpelsen sin tur til å sitte "fast" i skogen! mens Ida og jeg trena på blinde dirigeringer (kjent område) på vann og land (med "spor"). Ida fungerte rimelig bra og da var vanntreninga for helga gjort! Torsdag ble det også en liten økt på Ida, da var det basic med ut, stopp, høyre, venstre og bak som stod på programmet. Enkel trening med gjerdestolper og tøyposer på et jorde.

Fredag benytta vi kvelden bare til en padletur og dermed var vi klare for jaktprøve i Kristiansand. Jeg kjørte nedover lørdag morgen, første ferge og oppmøte 1130 - rakk fram i god tid og det helt uten å ha blitt foreviget i noen av de mange fotoboksene på veien.

Vel framme ble det mye venting siden dommerene var opptatt med eliteklassen, og dermed fikk jeg god tid til å lade opp/ned ;-) Da det endelig ble vår tur gikk det slag i slag, jeg var først ute i vår gruppe og fikk først en dobbel markering. En and på land og en i vann, da Ida var på vei inn med den første anda ble det skutt og kastet en enkel markering for en annen hund. Ida kom fint inn og ble sendt på and nummer to. Gikk suverent! Så ble det skutt og kasta en dobbel markering for den andre hunden, da den var på vei inn med sin første ble det skutt og kastet en enkel markering for Ida. Denne landa i retning mellom skytter og kaster men lengre ut. "Problemet" her var at kaster hadde en hel kasse med vilt stående hos seg, men jeg var forberedt og trykka på med en ekstra "ut" i det hun kom på høyde med dem og dermed spikra hun også den markeringa! Så flytta vi oss til neste sted der det samme gjentok seg, men i motsatt rekkefølge. En enkel og så en dobbel. Her ble det litt vanskelig med den andre markeringa og jeg måtte hjelpe henne litt. De andre var helt nydelige! Til slutt forflytta vi oss litt igjen og fikk et linjetag/dirigering til en kanin. Ida gikk ikke helt i rett linje men jobba seg utover i terrenget og fant kaninen! For en lykke, av 20 startende var det bare Ida som fikk første premie!

Søndag, ny dag, nye muligheter. Litt annet opplegg denne dagen, to og to hunder inn og vi var så heldige å trekke par med Torbjørn og Røkke. Først fikk vi sitte passive mens Røkke fikk hente en markering og en dirigering. Så var det vår tur, først en markering som Ida spikra! Så en dirigeirng som også gikk veldig bra, hun gikk ut i stort tempo, jeg måtte stoppe henne, kalle inn noen meter og dermed fikk hun den på overvær! Videre til neste "post" og dommer, her var det Ida og jeg som var først ute, dobble markering, en på vann og en på land. Og ja, hva skal jeg si, den lille var suveren!! Vår tur til å sitte passive mens Torbjørn gjorde sin dobbelmarkering og så videre til et søk med bare fire vilt. Ida fikk starte og kom inn med en and veldig raskt. Røkke sin tur og nok en and kom inn, da ble Ida litt opphengt i stedet der Røkke hadde funnet sin and og var tilbake der et par ganger. Dette har vi jo i alle fall ikke trena på før!! I tillegg hadde jo alle elite-hundene gått sitt søk her så det var mye fert i terrenget. Jeg endte med å måtte kalle inn Ida uten vilt, Røkke var ute og fant en kanin veldig raskt og Ida fikk forsøke seg en gang til men uten å komme inn med vilt. Dermed kjente jeg virkelig utsikkerheten bre seg selv om dommeren virka fornøyd med jobben den lille frøkna hadde gjort. Det ble noen lange timer til premieutdelig og ja, vi fikk vår 1. premie også denne dagen!! HÆ'LI! Tenk å ha gjort unna åpen klassen i løpet av tre starter, det er helt fantastiks deilig!

Oppsummering igjen...

2010-06-08T09:49:00.004+02:00

Ja, ja, bedre med oppsummering enn ingen ting kanskje? Tiden strekker ikke til, og blogglysten er vel ikke akkurat til å ta og føle på.

Mandag, ja altså forrige mandag... gjorde vi ikke annet enn å trimme oss litt tror jeg.

Tirsdag var det fellestrening og Ida fikk gjøre bitte litt - et søk faktisk, jada, jeg krøp til korset den dagen men det er blitt med dette ene søket...

Onsdag? Jo, da var vi ute og trena vann! En kjempefin trening som kanskje slutta litt dumt. Jeg burde ha gitt meg etter dirigeringene over vannet og på land... Men altså, det gjorde jeg ikke, skulle bare avslutte med en litt vanskelig markering langsmed og litt over vannet. Gikk ikke så bra! Det vil si, Ida ville selv velge utgangen i vannet, noe jeg ikke tillot, til slutt gikk hun fint og helt ut og var flere ganger i nærheten av dummyen uten å finne den - da låste det seg litt i det lille hodet og vi holdt på en god stund før vi fikk låst opp igjen. Litt mye press på rette utganger i vannet og det at hun ikke fant dummyen samt at kaster med hund stod der ute - ikke så lett for en litt sart sjel.

Torsdag ble det ikke noe trening på Ida, en padletur og en runde i skogen for å tråkke over runderingsløypa var det eneste.

Fredag pakka jeg bilen for nok et jaktkurs (ja jeg vet, det er blitt mye kurs i det siste...). Vi kjørte innom Tunevannet for å padle og da vi satte nesa mot Sverige var retrieverkompisene våte og fornøyde!

Og for et kurs!!! Ida og jeg gjorde ting jeg i alle fall ikke trodde vi kunne! Jeg har jo vært ganske så forsiktig med henne selv om jeg den siste tiden har begynt å strekke strikken litt lengre. Endelig en instruktør som tør å fortelle kursdeltakerne at man faktisk må pushe på litt, og det har vi altså gjort denne helga! Og Ida, ja hun svarte med å gi jernet som vanlig! Første øvelse på lørdag ble hun litt betenkt og satte seg til slutt ned og ble sittende (et forsøk på reprise fra vanntreninga på onsdag) men så skal jeg si den lille gikk som ei klokke. Og ja, jeg liker å jobbe meg igjennom sånne saker så dette var helt klart en filosofi etter min smak! Nå skal vi virkelig begynne å rocke litt ;-)

Jill tok som vanlig en hel mengde bilder og for spesiellt intresserte finnes det bilder her: http://picasaweb.google.com/Retrievertraining.eu

I går ble det ingen trening på Ida, vi jogga oss en liten runde og var ute og padla - godt å bare røre litt på seg etter en sånn helg!

Joda, det ble...

2010-05-31T07:57:00.003+02:00

...et par treningsøkter forrige uke også. Gikk bort på beitet der kuene og hestene har tilbragt våren, satte opp seks pinner og la ut pippiper og kaniner ved fem av dem. Ida fikk noen lange linjer, noen stopp og vidre dirigeringer, og har du sett - eller hørt - Ida var delvis døv igjen! Det viste seg at døvheten kom i sterk motvind og på lang avstand så det var kanskje ikke så merkelig - men jeg ble jo bitte litt frustrert før lyset ble tent også her :-)

En økt fredag kveld og en på lørdag formiddag, ikke store oppkjøringa til AK-prøven på søndag - og med fasit i hånd vet jeg jo hva jeg burde ha trena på...

AK på Næra i går altså, min debut og Idas debut. Ved oppmøte var det trekning av parnummer og det kom vel ikke som noen overraskelse at vi fikk nr. 1. Ingen andre hadde fått nr. 1 og dermed fikk jeg gå med den ene dommeren som parkompis. Det hele starta med en dobbel markering for Ida, den løste hun fint og på vei inn med det siste viltet ble det skutt på en dirigering for parkompisen. Så forflytta vi oss noen meter, parkompisen fikk en dobbel markering og da han var på vei inn med sitt siste vilt ble det skutt på en dirigering for Ida. Hun gikk ut litt til høyre for viltet men stoppa flott på fløyte og gikk fint på min dirigering!

Så forflytta vi oss litt til og begge hundene fikk en markering på vann - bare et par-tre meter ut i vannet men med en lang strekke på land. Flott markering og super avlevering på lille Ida! Så forflytta vi oss vidre til et stort søk, Ida fikk starte og kom raskt inn med et vilt, men så fant hun liksom ikke så mye. Hun løp og løp, langt og fort. Til slutt fikk vi beskjed av dommeren om at det ikke fantes noe vilt dit hun var på vei og jeg fikk kalle inn - hun kom som en rakett!! Så fikk vi prøve oss på en vanndirigering - på skrått langs "strandkanten" og en liten bit ut i vannet. Her syntes jeg det ble litt vel mye "kål", Ida sprang langs med vannet og kom ut av syne for meg. Det ble litt blåsing og dirigering for å få henne dit jeg ville - men vi fikk inn pippipen! Nytt forsøk på søket fikk vi også og vi endte med å få inn tilsammen fire vilt på søket men lille frøken sprang altså for mye uten å finne noe til at det kunne bli noen første premie... Jeg syntes det er merkelig at hun ikke fikk ferten av viltet i søket, sånn jeg kjenner min lille hund så er hun en glimrende viltfinner - så sånn helt ærlig er jeg litt skuffa selv om jeg vet at jeg bør være veldig fornøyd med vår debut.

Bildet har Sarita W. tatt!

På tide...

2010-05-26T11:56:00.006+02:00

...med en oppdatering igjen!

Lørdag starta jeg dagen med en treningsøkt med Ida - dummyer, merkebånd og gummistøvler! Trena stopp, høyre og venstre samt noen rette linjer på myra, og Ida var veldig flink - men hva skjedde i det jeg hadde tenkt til å avslutte? Hunden var døv! Min lille lakris, døv? Jeg ble overraska faktisk! Vi avslutta for dagen og jeg planla å ta en ny liten treningsøkt på søndag - måtte jo ha litt kontroll før WT'en på mandag tenkte jeg. Men sånn ble det jo ikke!

Vi gikk nemlig en tur ned til vannet for å ta noen bilder av våte hunder i vann og det ble en strabasiøs tur. Jeg tryna, skrapa opp leggene, mista linsedekselet til kameraet og tok i strømgjerdet - og Ida, ja hun var også innom strømgjerdet og fikk seg tydeligvis et stikksår på frambeinet.

Noen trenig for Ida sin del ble det da ikke på søndag, hun fikk ligge til "lading" for å prøve å få såret til å gro.

Mandag var det klart for Retrieverklubbens årlige Working Test på Dikemark. Jeg hadde klina til og meldt oss på i Åpen klasse - jeg hadde ingen aning om hvordan postene ville være og var rimelig spent.

Vi starta med posten hos Åse (bilde - tatt av Sarita Winsevik), blind sending til et område med nedgravde dummyer. Ikke så langt ut, men blinde sendinger er jo interessant! Ida fiksa det ganske så bra, bortsett i fra at hun aldri hadde hørt om sitt på fløyte - hun hadde nemlig dummyene i nesa begge gangene jeg forsøkte ;-) Vi fikk altså inn begge dummyene!

Neste post var hos Kenneth, noen meter fot etter en skytter som fortsatte ennå noen meter etter at vi hadde stoppa. Så en sending på en blind dirigering. For Ida og meg var dette litt langt, men jeg fikk henne inn i skogen etter en stopp eller to!

På posten til Britt-Elise gikk det først en markering, så flytta både kaster og skytter seg før det gikk nok en markering. Valgfri rekkefølge. Jeg valgte den siste og lengste først, det gikk helt supert. På den andre blåste jeg søk akkurat i det frøkna passerte dummyen i stort tempo og hun tverrvendte - hæ'li!

Hos Torbjørn var det vann. En enkel markering på den andre siden av litt siv og dyp myr. Her tror jeg vi hadde flaks, Ida dro fint ut og kom seg igjennom det første sivbeltet, men dummyen lå lengre ut gjennom ennå mer siv og jytje! Akkurat i det jeg tenkte at jeg måtte begynne å styre fikk hun dummyen i nesa og kava seg gjennom sivet med stor iver og lyst - wow! Og ingen risting og flott avlevering!

Siste post for oss var hos Torstein, og nå husker jeg ikke rekkefølgen på skuddene... Men, det ble kasta en markering som skulle få ligge til vi hadde fått inn en blind apport. Her gjorde Ida en superduper jobb, ikke i tvil da jeg sendte henne på den blinde og avslutta med markeringa i flott stil!!

At vi skulle ende opp med å vinne hele klassen kom faktisk litt overraskende på meg, men vi ble tett fulgt av Morten og Per på 2. og 3. plass. Skal bli spenndend å se resten av resultatlista også!!

I går fikk Ida ligge til lading, såret på beinet hennes gror ikke akkurat så fort! Da en veterinærkompis så på henne anbefalte hun å få satt frøkna på antibiotika...

Æsj, da var det bare å komme seg til en veterinær i dag. Men veterinæren var overraskende nok ikke sånn helt overentusiastisk for å få lov til å gjøre noe med det - men det er klart, de sier jo ikke nei til litt inntekter så jeg valgte å la henne sette i et par sting for at det skal gro litt fortere. Og Ida, ja hun er like blid!!

Nå skal hun få ennå et par-tre dager med ro så får vi se om ikke vi kan få til en bitte liten treningsøkt før søndag.

Etter en aktiv helg...

2010-05-21T08:03:00.003+02:00

... som egentlig var uten særlig aktivitet for lille førken har vi hatt en litt mindre aktiv uke også.

Men mandag, 17. mai, ble det litt trening, da var vi ute og gikk tur og trena noen linjer over terrengskifter underveis.

Tirsdag ble tiden knapp og jeg måtte droppe fellestreninga i jakt til fordel for sportrening med gyldenpelsen. Mens sporet til Emma lå i skogen og klargjorde seg fikk Ida en bitte liten økt med noen linjer og nærsøk på myra.

Onsdag var det sporstevne i Sarpsborg HK og siden jeg fikk min trim ved å legge spor i varmen fikk Ida bare være ute og omgås mellom slagene! Gyldenpelsen lå hjemme på lading...

Torsdag var det sporstevne igjen og da var det Emma sin tur til å starte. Og Ida, ja hun fikk være med mellom slagene og leke med en tobeint 4-åring - litt ekkelt med sånne små altså!

Keith Mathews

2010-05-17T19:13:00.006+02:00

Jepp, en hel lang-helg med "The Dog Guru" i Vestfold - Ida og jeg kun som observatører, men den lille lakrisen fikk være med hele tiden og dermed ble det en flott treningshelg for henne også. Vi fikk et innblikk i guruens filosofier og treningmetoder og deltakerne fikk prøvd seg på noen praktiske øvelser underveis. Hva jeg sitter igjen med? Egentlig en hel masse, samtidig som jeg også fikk erfare at våre instruktører her på berget ikke tenker så helt ulikt "resten av verden". Vi skal trene lengre avstander, vanskelig terreng med terrengskifter og jeg skal pirke litt på små detaljer. Altså trene, trene, trene og trene! Guruens motto var "calmness leads to reward" - den er jammen ikke så dum den der altså :-)

I tillegg til at jeg har fått ennå flere verktøy har vi hatt en superfin helg med masse hyggelig selskap - takk alle sammen. Detta er kult!!
Søndag hadde jeg ikke kameraet framme i det heletatt, bildene er av unghundene på fredag og de litt mer øvede på lørdag formiddag:
http://picasaweb.google.com/visterwood/JaktkursMedKeithMathews

Som avslutning på kurset la Keith og Charlotte opp til en WT der Ida og jeg også fikk være med å prøve oss, helt klart en kjempefin erfaring å ta med seg! Og Ida endte som beste hund og vi fikk ei lita bøtte av en pokal med inskripsjonen "Keith Mathews - The Dog Guru - Prepetual Trophy - Top Retriever Norway". Ikke mange som kan smykke seg med den tittelen ;-)1000-takk Heidi for at du var så utrolig snill å ta dette fantastisk flotte bildet...

Burde egentlig lagt ned bloggen...

2010-05-13T17:43:00.006+02:00

...for jeg har verken tid eller særlig motivasjon for å skrive noe. Men, vi får vel beholde den og bare dukke innom en gang i blant.

I det siste har vi... ja hva har vi egentlig gjort? Jo, Ida og jeg var på kurs med Åse og Heidi i helga, det var knallfint! Det er jammen i meg to flinke og strukturerte damer det er verdt å høre på!

Mandag ble det ingen trening på Ida, da var det jammen i meg Em sin tur og det satte hun selvfølgelig stor pris på - rundering og bitte litt lydighet så var hun glad!

Tirsdag var det fellestrening som vanlig, jeg gikk litt for meg selv og trena litt på stopper og sidedirigeringer på ørlite lengre avstand enn jeg har gjort tidligere. Funka fint det, men så var jeg tydelig og klar og øvelsen var lagt opp for at frøkna skulle lykkes 100%. Syntes ikke jeg får noe dreisen på verken sidedirigeringer eller ut-signal når hun er i en situasjon der jeg ikke har lagt det opp som en spesifik øvelse. Det er altså bare å trene mer, mer, mer på basic med forstyrrelser!

Onsdag var det viltdag, vi var tre stykker som hadde forberedt oss og tina vilt til treninga og det ble en fin-fin trening der Ida var spontan og fin med viltet. Det ble and, due, kanin, alke og kråke.Og bildene, ja de er av Carmen og Mio - flere bilder her selvfølgelig, sjekk dem i lysbildefremvisninga så får du full skjerm og mye bedre bilder:

http://picasaweb.google.com/visterwood/Mai2010

I dag har Ida og jeg vært en liten tur i skogen og trena et par markeringer med tennisball, nærsøk til høyre, venstre og inn og til slutt et par "sjulte" linjer uten spor. Den ene ble for lang for frøkna så jeg gikk litt nærmere på den andre og det gikk fint!

I morgen skal jeg en tut til Vestfold og se på kursdeltakerne som skal kurses av Keith Mathews - det blir spennende!

Lange kvelder!

2010-05-06T12:00:00.005+02:00

Mandag hadde jeg ingen planer om å trene noe som helst - men jeg klarte ikke helt å la det være! Det ble en kort økt med tøyposer på jordet! La igjen et par dummyer i den ene enden og kasta ut dummyer både til høyre og venstre mens vi gikk "linja". Da ville jo selvfølgelig lille frøken hente de sist kastede først så det ble ei fin-fin økt der jeg fikk forklart henne at hun skal springe dit jeg peker, stoppe bare når jeg sier det og bare hente de dummyene jeg gir tillatelse til!

Tirsdag var det fellestrening på klubben, vi starta med å demonstrere hvordan en utsending med stopp og nærsøk skal fungere - og det funka bra! Da vi skulle få hjelp til noen litt vanskelige markeringer på slutten var det totalt tomt i det lille hodet - hun var rett og slett superdårlig på markeringer - ikke bra i det hele tatt!

Onsdag hadde jeg avtalt med et par stykker å trene en avlevering eller to i fra vann. Men vi starta kvelden med markeringer og et par lange linjer! Ida var vel ikke helt super på markeringer men fikk godkjent på det meste. Så var det klart for det våte element - altså, vannet rakk dem ikke lenger enn en bit opp på beina men bløte ble de jo! Ida fikk hente inn to dummyer og vi hadde ingen tendens til risting før dummyen var avlevert - fint, da får det rekke med vanntrening før prøvene denne våren! Etter vannet ble det totaltørk med medbragte håndklær og på med dekken - vi var så snille med dem at det var en fryd!! Mio og Carmen får stå for bildebeviset i dag - det er ikke så lett å både føre hund og fotografere... Og selvfølgelig et par bilder til her: http://picasaweb.google.com/visterwood/Mai2010#slideshow

Fotoseanse!

2010-05-03T08:14:00.006+02:00

Nok en flott helg er over og jeg har som vanlig brukt mest tid på hundene, noe jeg tror de er forholdsvis fornøyde med!

Fredag ble det fire blinde linjer med forledningsspor og et fritt søk på Ida. Jeg tror ikke jeg skal trene mer fritt søk med henne - det så ut til å fungere helt fint! Blinde linjer derimot - det skal vi trene mer! Joda, hun går ganske så rett og fint ut - men går på forledningsspora så det virkelig suser!!

Lørdag var vi på fellestrening og da var det markeringer på skjema. Og hva skjer? Hunden min misser markering etter markering! Tror det var en kombinasjon av at hun ikke helt så akkurat hvor den landa og at kasteren stod der med hunden - feige lille frøken fjas! Hun viker allerede en stund før hun kommer fram og springer i forholdsvis god avstand fra den andre hunden og dermed misser hun totalt. Ja, ja, dette er jo en fin måte å trene henne til å bli litt tøffere så det må vi helt klart gjøre mye!! Etter hvert stod vi to stykker ved siden av hverandre og hadde to kastere med hund ute, da den ene hunden var på vei inn ble det kasta en ny markering og den andre hunden ble sendt mot den første. Dette takla frøkna veldig fint og sprang bare en meter i fra den møtende hunden! Litt overraska ble jeg, for dette har hun ikke takla tidligere! Hun fikk avslutte lørdagskvelden med et par lange linjer som hun hadde vært med å legge ut - ingen problem!

Søndag hadde vi fotoseanse hjemme og det ble noen helt ok bilder av hundene i litt artige situasjoner. Dette må vi gjøre mer av! Vi avslutta seansen med en liten treningsøkt. Ida fikk hente dummyer framfor kaster med hund - uff og æsj og fytti så ekkelt sa Ida...

Carmen

Mio

Sarita Winsevik har tatt bildene av Ida.

Vi lever!

2010-04-30T08:24:00.002+02:00

Det er dårlig med oppdateringer i bloggen om dagen - og det er i grunnen ikke blitt så veldig mye trening heller. Ryggen har ikke vært så god og da er det best å komme seg ut og gå tur - og det er det vi har vi gjort!

På treningsfronten har jeg forsøkt å konsentrere meg om lange rette linjer på blinde apporter når vi har trena alene - og det er jammen ikke lett å legge opp til at det skal bli bra! Tid tar det også - og hundeskinnet, ja hun får trene i fem minutter! Når vi har trena med andre har jeg konsentrert meg mest om markeringer - det er jo ikke så lett å få til alene! Mulig jeg bør teste et fritt søk snart også - har en følelse av at vår AK-deby nærmer seg med stormskritt!